hits

oktober 2015

The biker


I can never have too many variations of the biker jacket in my closet, and this little fella from Holzweiler is coming home to daddy next spring. It makes the most slouchy outfit look awesome.


 

Pants: Leon Louis / HEVN, jacket: Holzweiler SS16, t-shirt: Leon Louis / HEVN, ring: Tom Wood, necklace: Tom Wood, glasses: Komono, shoes: Sneaky Steve

 

Photo: Mary-Anne C. Gulbrandsen



H&M x Balmain - dette koster herreklærne

 

5. november kommer endelig H&M sitt samarbeid med luksusmerket Balmain ut i butikkene. Jeg har tatt noen runder med meg selv om hva jeg egnetlig synes om kolleksjonen. Tankerekken min har besøkt både gjengen i Jersey Shore, Ed Hardy (et navn som aldri burde nevnes i noen sammenheng) og tok samtidig en runde på utelivet på Solli Plass, som er kanskje siste stasjon for å få ødelagt en ellers god kveld ute. MEN denne tankerekken har også blitt skviset ut fordi jeg føler at jeg MÅ ha en mening om disse plaggene og generellt de legendariske samarbeidene H&M har fått til opp gjennom årene, og tanken min om vulgære vestkanstfruer og sleipe gutter med altfor mye gelé i sitt perfekte, fønede hår på Solli plass kan absolutt godt bekreftes, MEN bunnen i kolleksjonen er SOLID (og uttales ikke Solli).

Kvalitetene er nydelige og snittene HELT rå, og dette er faktisk udiskuterbart. Broderingene er håndlagde og det er helt vanvittig at de har fått til et slikt samarbeid, med slike kvalitetsklær til en såpass god pris. Til informasjon har produksjonen av enkelte plagg måttet starte for halvtannet år siden, for å rekke og bli ferdig, og en av kjolene i kolleksjonen har over 200 000 håndsydde perler på, så dette har vært et omfattenende stykke arbeid, som også har ivaretatt Balmain sin historie og verdi samtidig som de har klart å få skviset prisene ned for å gjøre dette tilgjengelig for meg og deg. Det sier seg selv at disse blir svært vanskelig å få tak i, og at det finnes veldig få av disse "piecene" i Norge, men det er mange, virkelig pene plagg i kolleksjonen som står stødig for seg selv og som er litt mer tigjengelig.  Ikke minst kan hele kolleksjonen  "styles ned", slik at den passer et litt mer "up-to-date" motebilde. 

Denne kolleksjonen er en slags oppsummering av Olivier Rousteing karriere I Balmain, og er kanskje ikke nødvendigvis en trendbasert kolleksjon, men elementene i seg selv vil kunne benyttes i dagens trendbilde. Trend eller ikke - det er faktisk ikke så nøye, for når man har mulighet til å få et stykke klassisk Balmain i klesskapet sitt, (klassisk trumfer trend), til en brøkdel av hva det egentlig ville kostet, har iallefall jeg slått bort tanken min om alle vulgariteter og omfavnet helhjertet hele dette motehuset og samtidig H&M som har klart å få dette til. Tusen takk!

Men om du lurer på hva dette vil koste deg, har jeg fått tak i prisene på plaggene, slik at du kan planlegge det som vil bli "survival of the fittest", tordsag 5. november. Det ER lurt å stå i kø, men et tips fra meg er; planlegg gjerne hva du ønsker, så er sannsynligheten for at du ikke kaster bort noe tid og får tak i det du skal ha, mye større. Jeg har vært ute i krigen før, og går gjerne ut i krigen igjen for å sikre meg noen av plaggene jeg har lagt min elsk på. Et annet lite tips fra meg: Ikke stå foran meg i den køen... ;)







 

Pat McGrath lanserer egen makeuplinje



Dette er en av de villeste makeup-nyhetene i år. Den legendariske makeupartisten Pat McGrath lanserer nemlig sin egen makeuplinje i morgen, og om du ikke vet hvem hun er, så har du garantert blitt influert av henne på noe vis. Hun er nemlig hjernen bak de mest trendsettende makeup-looksene på catwalken opp gjennom tidene og har også stått bak noen av de mestsellende produktene for blant annet Covergirl, MakFactor, Dolce & Gabbana og Gucci

Nå står makeupartistene verden over med hjertet i halsen, i håp om å få tak i hennes første produkt, som det bare lanseres 1000 stk av. Resten av hennes makeuplinje kommer i 2016, men vi vil helst ikke vente. Hennes debut-produkt, Gold 001, som altså slippes i morgen, er et helt unikt produkt som hun selv ikke vil definere som noe annet enn et gullpigment

Dette gullpigmentet kommer i et sett (bare innpakkingen i seg selv er genial) med Mehron Lixing Liquid, en spatel i metall og en liten beholder for å blande pigmentet i. De små, fine pigmentene kan brukes rett på øyelokket som en øyenskygge, men kan også blandes med Mehron mixing liquid for å f.eks lage en sterk eyeliner eller for å bruke på leppene. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan dette produktet kan brukes, men vi kan forvente at dette er et kvalitetsprodukt, som har nok sterke pigmenter som gjør at gullfargen faktisk ser ut som ekte gull, eller som kan gi en nydelig highlight om det mikses inn i fuktighetskrem, primere eller foundation. Uansett hvordan du velger å bruke produktet, virker dette produktet som starten på en ny era av rock´n´roll innen makeup - helt rått!

Bruk klokken over skjorten

Det er lov å eksperimentere litt og vri på reglene til selv de mest klassiske herre-elementene. En så enkel ting som å ta en "vanlig" herreklokke over den hvite Oxford-skjorten, gjør uttrykket enda mer lekent og nettopp det at de er klassiske, og har satt sitt stempel i historiebøkene, gjør at dette blir enda mer interressant.

Dette er ikke noe nytt! Stilikonet Gianni Agnelli var kjent for nettopp dette, og andre gentlemenn har fulgt etter. Det kan virke som en merksnodig ting å gjøre, men alt handler om vaner og mønstre - og er det ikke det vi ønsker å bryte ut av av og til? 


Stilikonet Gianni Agnelli var kjent for nettopp klokken utenfor skjorten. Så enkelt og så kult!



 

Klokke: Gant, skjorte med mine initialer: Gant

Co-lab med @thefashionography

Meg under en motevisning i Paris                                        Photo: George Stratigis

 

Dette er utrolig takknemmelig! Etter en liten tur i utlandet i høst, ble jeg visst lagt mer merke til av endel fotografer og magasiner, enn jeg ville trodd selv. Et av de store navnene i blogg- og instaverdenen tok kontakt med meg fordi de digget stilen min. De håpet jeg ville starte et samarbeid med dem, og det var jeg ikke i tvil om. Jeg har nå startet en co-lab med www.thefashionography.com, der de vil poste enda mer av meg og min stil, samt at jeg vil være med som kurator på deler av siden som omhandler klær, accessoirer og kunst. Jeg må innrømme jeg synes det er veldig stas å få respekt for min egen stil, som kanskje ikke har vært den letteste å svelge for alle alltid. Følg dem gjerne på Instagram og få mer "insides" fra en industri jeg alltid lar meg engasjere av.

Jakke til 38 000,- eller jakke til 599,-?

Hva koster hva?

Sommerens stor hit var frynser, og det fortsetter i høst og vi drar på litt til neste sommer også, bare for å være sikker på at vi har fått ristet fra oss. Jeg hadde veldig lyst på denne jakken fra Saint Laurent, som er på bildet til høyre over, men selv som dedikert fashionista, er det for meg bare ren idioti at mote bidrar til et så stort klasseskille som bare en enkel semsket skinnjakke kan gjøre. Denne jakken koster 38 000 norske kroner i butikken, og selv jeg som dedikert fashionista, fikk hakeslepp da jeg så denne prisen.

Dette er ikke noe å vurdere engang, og BØR ikke være noe å vurdere, om man er en gjennomsnittlig nordmann, med gjennomsnittlig inntekt. Klær skal ikke ta livet av en økonomisk, men være gøy og lekent, og det trenger ikke koste mye penger. Før i tiden, før kjedene tok over verden, og før merkene tok monopol på "de kule kidsa", lekte man seg mye mer med hva som var kult av snitt, tekstur og farger (selv om plagg som Levi´s var hot og et ettertraktet merke). Nå vil vi helst ha det dyreste, men etter min mening, gjør det ikke deg noe mer spesiell - heller tvert imot. Om dyre designplagg og vesker blir mainstream, er det akkurat det du blir om du investerer i bare dyre ting for merkets skyld, og hvem vil gå i ett med tapeten?

I slike tilfeller, som når hodet til en fashionista som meg begynner å spinne etter å ha sett en jakke jeg liker veldig godt, er det godt vi har vintage-butikker. Og gjett hva - jeg fant en lignende jakke, som den fra Saint Laurent, hos Velouria Vintage på Løkka, til bare 599,-. Det er en prisforskjell på 37 401 kroner, og det for et trendplagg, som man gjerne ikke vil kunne bruke i 5 år fram i tid. Vi alle skjønner at det er en ganske stor forskjell, og vi alle kan begynne å fantasere om hva vi kunne brukt de andre pengene til.

Det merkehoreriet vi bedriver med nå for tiden, skader oss og skader ungdommen som vokser opp. Aldri før har vi havnet i større gjeldskrise, og dette er noe av grunnen; at det har blitt så populært å ha ekstremt dyre merkeklær slik at vi mister på hodet og ræva i samme fatning. Jeg skal ikke ta på meg en skinnhellig rolle i denne sammenheng, for jeg har endel merkeklær jeg også, men ALT er kjøpt på salg til en svært gunstig (men ikke alltid like heldig) pris. Jeg er en av de som også bør skjerpe meg mer, og denne jakken ble en liten øyeåpner.

 


Jakke: Velouria Vintage, genser, Diesel, bukse: Samsöe Samsöe, skjerf: vintage Yves Saint Laurent fra Velouria Vintage, sko: Adidas, solbriller: Marc by Marc Jacobs, hatt: Vivienne Westwood


Foto: Polliani




.

Forholdet er over

Photo: Chiara de Falco

Jeg trodde jeg hadde funnet gull. Jeg trodde livet mitt endelig hadde funnet svaret jeg hadde ventet på i lang, lang tid. Jeg husker hvor skummelt det var å si ja til noe som ville endre på situasjonen jeg befant meg i - det var tross alt et liv jeg var vant med, tidvis komfortabelt, men komfortabelt nok til at en hvilken som helst endring ville være å ta et skritt ut i noe ukjent og "farlig". Men jeg husker jeg var glad. Jeg var glad fordi noen brydde seg såpass om meg at jeg var overbevist livet mitt ville bli mye bedre enn der jeg befant meg, og jeg var såpass sikker på denne muligheten at jeg valgte å takke ja til et livslangt forhold.

Men forholdet viste seg å bli mye verre enn jeg noengang hadde blitt utsatt for. Jeg ble nødt til å si nei til tidligere relasjoner og da det var da helvetet startet. 

Jeg befant meg i Paris første gangen. Det var fashion week, og jeg var nødt til å jobbe. Jeg hadde fått en advarsel om at alt ville ta slutt innen 72 timer, fordi "grensen var nådd" - en grense jeg stadig prøvde å fylle. Men bare 24 timer senere slo alt seg vrangt, på en lørdag, alene midt i Paris, og jeg har aldri følt meg så ensom i hele mitt liv, og ikke hadde vår "avtale" om 72 timer blitt overholdt. Ikke hadde jeg mulighet å ringe og snakke med noen, og jeg prøvde alt jeg kunne for å nå fram til noen som kunne hjelpe meg - men jeg antar helgen hadde fått overtaket.

Det var ikke før på mandag, to dager etter, at jeg fikk svar, men situasjoen var fremdeles uforandret og jeg følte meg nærmest som en kriminell, bare fordi jeg valgte å ta med meg jobben til Paris, noe som viste seg å ikke være så lett.

De siste dagene under Paris Fashion Week ble mye vanskeligere enn de trengte å være, og jeg savnet det livet jeg hadde gitt opp. Uten svar på flere dager, kom sinnet, og da jeg var kommet hjem til Norge ble jeg nødt til å konfrontere mitt nye liv og ta det tilbake. 

Jeg ringte til One Call og spurte hvordan det var mullig at de valgte å sperre et abonnement bare 24 timer etter jeg hadde fått første advarsel om at tlf min ville bli stengt etter 72 timer, og det midt i en helg. De hadde ikke noe fornuftig å si, annet en at jeg kunne søke om å øke kredittgrensen. Jeg ble da nødt til å forhåndsbetale et nytt beløp, selv om regningene mine var betalt, for å kunne bruke telefonen min, men bare en kort stund etter dette, ble telefonen min stengt igjen. 

Servicen på mine egne sider hos One Call, gjorde ikke saken mye lettere, da det ikke var mulighet for meg å åpne telefonen selv slik jeg hadde kunnet i mitt tidligere forhold, og som kunne gitt en viss trygghet midt i en jobb, i utlandet, i en helg, der jeg var avhengig av å kunne kontakte mine relasjoner. Totalt ble telefonen min stengt 4 ganger etter denne helgen, bare fordi jeg befant meg i Paris, med noe høyere omkostninger enn vanlig - noe en jobbtelefon i utlandet gjerne fører med seg.

De siste gangene telefonen min ble sperret, fikk jeg ikke engang varsel om dette på forhånd, slik at jeg kunne gjort noe med saken. Hvor mye skal den "gode servicen" til One Call gjøre for at man ikke trenger kjenne seg som slum, når man prøver å ringe opp noen mitt i et jobbmøte, og få høre at telefonen er sperret nok en gang, selv med regninger betalt?! Jobbene mine resten av uken etter Paris, ble svært, svært vanskelige. Jeg kunne ikke engang ringe servicetelefonen til One Call fra min telefon, da den var sperret, og jeg mistet en jobb på grunn av dette.

Det må også sies at forbruket mitt ikke har blitt høyere med et nytt abonnement, men i de to andre månene jeg har hatt One Call som leverandør, har jeg fått beskjed om at forbruket på nett nærmet seg fullt, og jeg måtte betale inn et beløp for å fortsette samme nettilgang. Den summen jeg hadde spart på å bytte fra Djuice til One Call, ble dermed ikke noe jeg sparte på allikevel. 

Etter BARE tull med One Call, null trygghet i forhold til en kundeservice som begrenser seg til ukedager, sene svar og ingen advarsel om å sperre telefonen min, selv etter at regninger er betalt, samt høyere omkostninger enn tidligere, har jeg funnet ut at jeg gjerne betaler 100 kroner mer i måneden for å få få full trygghet i bruken av min jobbtelefon.

Det er beklagelig at dette foholdet tok slutt, men jeg tror det er best for oss begge. Heldigvis har jeg mine gode , gamle venner fra Telenor, som enda ikke har gitt meg opp, selv etter denne  tøffe tiden, og jeg får si som Evind Berggrav; "Kjennskap tåler ikke pause. Vennskap vokser i det tause."

 

 

 

The denim jacket as a shirt



It´s been a thing, and still will be - the cool guys have been wearing their denim jackets as a shirt. It´s such an easy statement to put together, and is super solid. 


 

Over coat: Tiger of Sweden, denim jacket: vintage from Urban Outfitters, wife beater: Dovre, jeans: Cubus, shoes: Dr. Martens, hat: American Apparel, scarf: Fretex, sunglasses: Bottega Veneta

Statement jacket from Paris Fashion Week











This jacket I got sent to my hotel, and after wearing it one day in Paris, photographers went wild. This one really creates jacket envy in a flash and is one of my favorites this season.

 


 

Jacket: Andrea Crews, t-shirt: Ann Demeulemeester, shorts: Susanne Krabberød, shoes: Joe Nephis, hat: Vivienne Westwood, glasses: Dior, ring: Tom Wood, bag: Möller

 

Photo: Polliani

Running around Paris

Photo: Polliani

Photo: Polliani

Photo: Stylestalker.net

Photo: Stylestalker.net

Photo: Stylestalker.net


Jacket: Andrea Crews, shirt: Susanne Krabberød, hat: Vivienne Westwood, shorts: Alexander McQueen, sneakers: Joe Nephis, bag: Beck Söndergaard, glasses: Dior, ring: Tom Wood, tail: vintage

 

Frokost for én



I was born by the river in a little tent

Jeg var aldri den som lett fikk negative tanker. Jeg var ikke den som lot de negative tankene ta over en del av hverdagen og jeg var aldri den som tenkte negativt om andre. Dette var barnet. Dette var barnet som fikk utfolde seg kreativt, hyllet for hans magi og som var beskyttet mot det som så mange før han hadde erfart og fått arr på plettfri hud av. Dette barnet var beskyttet mot mot andres fordommer, ødelagte forhold, mot regninger som ikke kunne betales og for drømmer som ikke gikk i oppfyllelse. Han var ren og hellig, med en naiv tro på at "alt går". 

It's been too hard living, but I'm afraid to die

Det er søndag, og jeg lager frokost...til én. Det høres kanskje trist ut, men det er greit, for jeg har lært meg til at dette er normalen. Å servere frokost til én ekstra ville vært et avvik slik jeg har levd livet mitt, men jeg kan ikke la være å tenke og håpe på at jeg også kan få dele søndagsfrokoster på kalde høstmorgener, med den ene. Det var iallefall en del av min drøm om hva  illusjonen av lykke innebar, og  ikke slik jeg fikk tildelt min 35-årige status q. Jeg så meg selv som gift, med barn, med god lønn, hus og frihet til å gjøre akkurat det jeg ville, når og hvor jeg ville og med en jobb der jeg virkelig levde av det jeg ønsket. Vel, virkeligheten slo knockout på fantasien og historien repeterer seg til stadighet.

I go to the movie and I go downtown. Somebody keep tellin' me don't hang around

Det å være alene vet jeg er en midlertidig status, for alt er i endring, hele tiden. Men på en slik dag som dette - det er søndag og det er høst - skulle jeg ønske jeg kunne skru på positivitetsknappen og nyte det i større grad . Vanen om å gjøre alt som én person har gjort meg lei, men det har vært en for stor del av livet mitt til å neglisjere, både som enebarn, som homofil og som et kreativt menneske. Jeg gjør som regel det meste alene både på jobb og hjemme, men over tid har det begynt å bli litt tyngre og bare være den ene - og i tillegg den som til stadighet skiller seg ut, selv om det å stå alene også er et signal på at man har noe unikt å komme med og en stor styrke. Men jeg opplever til stadighet at jeg finner meg i situasjoner med mennesker man skulle tro så verdien i det å være annerledes, men som ironisk nok tar lengst avstand fra det. Det har ikke nødvendigvis noe med å være alene å gjøre, men ensomheten kommer nokså raskt når man tar valg som baserer seg på å skape i et eget kreativt univers.

Then I go to my brother, and I say brother help me please , there have been times that I thought I couldn't last for long 

Det ligger vel et håp i negative tanker, ironisk nok, og denne søndagsteksten forblir i søndagen. Frokosten for én har utviklet seg til å bli en sen middag for to. Nå gidder jeg ikke fokusere på at jeg kjenner meg ensom mer, at jeg ikke har mann og barn, at lønna ikke strekker til et hus med privatstrand og utsikt over sjøen og at jobben min har tatt lugubre vendinger i takt med tiden. "A change is gonna come" og jeg får heller bruke energien til å begynne og glede meg til ulike de prosjektene som venter. For selv med noe tyngre tanker, akkurat nå, er tanken om at "alt går" heldigvis enda svært tilstedeværende. Vi har alle dager der livet ikke er helt på topp, men det går alltid over.

But I know a change is gonna come

 

 

Highlights from Paris Fashion Week

Dries Van Noten

Etter Paris FW, sitter jeg igjen med en følelse av at jeg vil utforske verden enda mer. Jeg vil til Afrika å danse disco med løvene. Jeg vil på burning man og kjenne betingelsesløs kjærlighet midt i en sandstorm, mens stoffer, frynser og dusker virvler meg inn til en kokong og jeg vil atter en gang traske gjennom gatene i Paris, mer dekadent enn noen gang, i en heftig mix av nedtonede farger, vevede mønstre og skrikende kontraster, og drikke te midt mellom Grace Jones og Marie Antoinette. Jeg vil plutselig bli indianer og jeg vil lære meg å spille gitar, for veien mellom det etniske og store rockestjerner er ikke lang, og alle kan være en rockestjerne nå. Det er bare å ta fram selfie-armen til Dolce & Gabbana og legge ut det fabuløse livet du kommer til å prosjektere neste vår. Jeg tror vi kommer til å erfare at vi vil leke oss masse med uvante kombinasjoner, farger, stoffer, mønstre og fasonger og jeg tror kommende sesong kommer til å få oss til å gjøre den vanskelige verdenssituasjonen litt lettere og la oss ha det litt mer gøy! Og om du skulle være usikker på "noentingsomhelst" for hva du allerede nå kan begynne å kikke etter, og planlegge når salget kommer, er det bare én "regel", og det er Dries Van Noten. 

 


Miu Miu

 


Balmain

 


Lanvin

 


Chloé

 


Isabel Marant

 


Alexander Mcqueen

 


Barbara Bui

 


Louis Vuitton


Loewe

 


Céline

 


Valentino

 


Dries Van Noten

 

Bli kjent med Uncontaminated Oslo Fashion Art Festival



Hvem er dere?

NOIONE (Rita Larsen, Iselin Engan og Hilde Pettersen Reljin) som er en kreativ plattform som ble etablert i juni i år. Vårt første prosjekt er UNCONTAMINATED OSLO FASHION ART FESTIVAL.

 

Hvordan oppstod ideen til UNCONTAMINATED?

Etter å ha kommet tilbake til Oslo, etter lang tid ute, ønsket vi å lage et internasjonalt arrangement i hovedstaden med fokus på alt det spennende som skjer i brytningsfeltet mellom mote og kunst og spesielt vår digitale tids nye kunstnere. Navnet ?uncontaminated? kom av seg selv da vi vil promotere kunstnere alle har jobbet kompromissløst og oppnådd suksess nettopp på grunn av den egenskapen.

 

Hva ønsker dere å oppnå og hvorfor?

VI ønsker å promotere en ny arena for kompromissløs kunst ? et møtepunkt mellom det etablerte og det nye ? som bryter med kategorisering av kunstformer og fremme nåtiden visuelle hybridisering.

 

Hvordan fikk dere såpass store navn til festivalen og hvorfor Oslo?

Vi har alle tre et stort internasjonalt nettverk. Vi har jobbet lenge internasjonalt og fortsetter med det. Vi har  benyttet oss av kontaktene og vennene våre for å få dette til. Norges og Oslos profil internasjonalt har vi også understreket: den rene naturen, nordisk arkitektur og design, innovasjonsmiljøet og nye subkulturer. Norge er attraktivt presentert på den riktig måten! Vi har blitt møtt med utrolig mye positivitet og engasjement både utenfor og i Norge.

 

Hvorfor disse kunstnerne?

Vi har valgt ut kunstnere som passer til temaet for festivalen og som sammen er representative for nye tendenser innen mote og kunst. De er helt forskjellige og har alle et unikt kunstuttrykk og en kompromissløs visjon. Alle er nytenkende og nyskapende, og har en karriere som skyter fart og er etterspurte både innen mote og kunst. Sølve Sundsbø, en av verdens mest anerkjente fotografer, markerer seg for sin kompromissløse søken etter nyskapelse og er en meget god representant for det vi ønsker å formidle.

 

Hva er deres forhold til mote?

Mote/kunst-begrepet er spennende. Vi forholder oss til mote som nyskapende og inspirerende. Er ikke det akkurat hva kunst gjør også? Vi har alle tre jobbet svært nært med mote, enten via regi, styling eller merkevareledelse. Å ha et instinkt for mote er en kompetanse som har opparbeidet seg over tid.

 

Hvor skilles mote og kunst, og hvor møtes de?

De har vel aldri vært skilt? Men de møtes hos oss på UNCONTAMINATED!:)

 

Hvordan kan denne dialogen mellom mote, kunst og mannen i gata kommunisere med hverandre?

UNCONTAMINATED er for alle. Dialogen er allerede etablert, vi ønsker å videre inspirere til en videre demokratisering.

 

Er festivalen skapt som en vekker til norsk moteindustri?

Vi synes det er mye spennende som skjer i norsk moteindustri og har gode venner som bidrar til vekst innenfor dette feltet. Vårt håp er at norsk moteindustri kan vokse ytterligere gjennom at vi setter motekunst på dagsorden.

 

Er mote viktig?

Absolutt. Verden hadde ikke hatt individualitet i like stor grad om det ikke hadde vært for mote. Mennesket har pyntet seg siden tidenes morgen. Og i dag har vi muligheten til større frihet enn noen gang.

 

Hvordan ser dere for dere norsk motebransje om fem år?

Vi ser nyskapende spennende norsk design som blant annet Edda Gimnes  og er optimistiske. Med UNCONTAMINATED festivalen å skape en arena som også vil være med å fremme norsk motebransje.

 

Hva skulle dere ønske dere av folk utenfor moteindustrien, altså den vanlige mannen i gata?

Vi ønsker å skape et bredt engasjement. Digitale medier fremmer ikke bare en ny generasjon kunstnere men gjør også kunst og det visuelle mer tilgjengelig for alle. I Norge har for eksempel Fineart vært tidlig ute og svært nytenktende i forhold til å gjøre demokratisere kunstarenaen i Oslo.

 

Hva skulle dere ønske dere av moteindustrien i Norge?

Vi er utrolig takknemlige for alle som stiller opp! Det er det det handler om nå, å stille opp for hverandre. 

 

Hvem følger dere på Instagram?

Vi følger de som inspirerer oss og venner, Vi følger deg!

 

Favoritt moteøyeblikk?

Det er så mange og umulig å trekke frem et favorittøyeblikk!

En av de siste vi ser som interessante var samarbeidet mellom  Marina Abramović og Riccardo Tisci For Givenchy SS16.