hits

september 2015

VINN KLÆR FOR 30.000 KR



Fram til 10. oktober har jeg en konkurranse på min Instagram-konto "stormpedersen". Følge meg gjerne der, og bli med i konkurransen om å vinne klær for 30.000,- fra Wos Not Wos. 

Wos Not Wos er et raltivt nytt norsk merke som ligger under Boys of Europe og har mengder av stilrene og fine plagg til herre, slik som genseren jeg har på over. Sjekk hvordan du kan vinne på min Instagram-konto og bli med i konkurransen. Lykke til!

The Yard Milano

Jeg var litt sent ute å bestille hotell til fashion week i Milano, og jeg tenkte at alle de bra hotellene var ikke bare booket, men dobbel- og trippelbooket..helt til jeg kom over en liten maskulin oase av et hotell - the Yard. Dette er et realtivt nytt boutique-hotell, og ble startet ganske tilfeldig, da eieren av hotellet egentlig lette etter et sted å bo med hans familie. Han kom over denne eiendommen, sentralt i Navigli-området, og hotell-eventyret var igang. Hotelleierens mange reiser rundt i verden har gjort han til en kompetent nyter av livet og vet helt tydelig av erfaring hva et godt hotell bør inneholde. 

Sjelden har jeg blitt møtt med mer hjelpsomme arbeidere, enn på dette hotellet. De var ikke bare villige til å gjøre en ekstra innsats for å gjøre tilværelsen enklere for meg som gjest, men de virket som de virkelig ville det, uten falskhet eller noen nykker. Jeg fikk et glass champagne ved ankomst, og de respektive bar opp bagasjen min til rommet og sørget for at rommet så strøkent ut, før jeg gikk inn. Jeg hadde litt lavt blodsukker, og fikk litt ulikt snacks, også på hotellets regning. Slike småting er alltid et pluss.

Rommet var stort, noe som er relativt sjelden vare, rent, og med en stor balkong som føltes som min egen lille bakgård. Alle rom har ulike tema, og gjør dermed også hotellet enda mer personlig, om ikke det er personlig nok at alle ansatte  hilser på deg og snakker med deg som om du var en del av familien. Og "den italienske familien" er veldig synlig i hele hotellopplevelsen, der blandt annet måten å dekke bord på der gjestene plasseres sammen på "små langbord" ved frokosten, eller mer privat om en ønsker ved barddisken eller ute i forgården, med eierens familiehund gående omrking.

Hele miljøet til hotellet er realtvit mørkt og maskulint og bærer preg av mye historikk basert på en gentlemans livsstil, men eksluderer iabsolutt kke kvinnene. Jeg fikk følelsen av å være en  del av en privat gentlemans club, og det var nesten som jeg savnet lukten av sigar i hotellets lobby. Interiøret er utrolig smakfullt gjort, og selv om det er stappet av elementer fra en svunnen tid, føltes det ikke for mye. Det er alltid noe å se på, og de har klart balansen med å få gamle, slitte møbler og dekorelementer til å føles nytt og luksuriøst. Kudos. 

Jeg følte virkelig jeg fant et lite stykke luksus i Milano, men det eneste jeg reagerer på er maten på hotellet. Frokosten føles veldig personlig og det er bra, der man får en kurv med litt frokostblanding, noen croissanter, noe toasted hvitt brød,italiensk salami, litt ost, syltetøy, yoghurt og bittelitt frukt og bær. MEN om jeg skal jeg være litt vrang her, så er det litt irriterende at jeg ikke får velge maten min selv og at det ikke er noe sunne alternativer. Det er faktisk et stort minus, selv om det er veldig koselig å nyte en slik kurv ute i solen i forgården. 

Hotellet har heller ikke noe mat i room-servicen, noe som er litt irriterende når man ligger sulten og sliten på hotellrommet og må ut for å skaffe med i nærområdet. Det er sjelden jeg har vært så sliten på et hotell som jeg har vært nå under fashion week, og da hadde det vært deilig å få bestilt mat på rommet, uten å måtte springe sliten rundt i gatene for å prøve å oppsøke et eller annet for å ta innpå. Hotellet prøver å yte sitt max på service og gi følelsen av luksus, men her svikter de. Grunnen til dette, er at de ikke har et kjøkken...enda. Det er mulig de vil få overta nabobygningen i desember, og da er det planlagt restaurant. Om dette går i orden, er dette en takknemmelig oppgradering av et allerede utsøkt lite stykke av Milano.









 

MFW - FENDI

Utenfor Fendi

Dagene her nede i Milano har gått i ett. Øynene mine er røde og kroppen halvveis til himmelen, men fashion week er alltid veldig inspirerende og verdt hver en ekstra karbo en bare må trykke i seg før neste punkt på timeplanen. En ting er å se antrekk og bilder i ulike media, men å være midt i energien er en helt annen opplevelse - og menneskene her nede KAN og lever for fashion. Det er fett å se og se hvor detaljorientere alle er.
Første visningen min var Fendi, og jeg tok meg selv til å smile litt vel mye, og øynene mine var som et lite barns på julaften. Jeg skjønner hvor jeg hører hjemme, og det var akkurat det denne visningen fikk meg til å føle, at jeg var kommet hjem. 
Fendi er og har alltid vært veldig chic, men ikke kjedelig! Det er mye å glede seg til til neste vår- og sommer, så bare vær forberedt norske damer. Dere skal bare fortsette på den gode veien dere er, på å dyrke deres egen femininitet, for neste sesong hyller kvinnen i aller største grad!




video:img0156

 

 


 

Antrekk: Jakke og bukse i velour fra Diesel, skjorte fra Mardou & Dean, hatt fra Leon Louis (HEVN), sko fra Karl Lagerfeld, briller fra Marc Jacobs, veske fra Ermenegildo Zegna, skjerf fra Beck Söndergaard, klokke fra GANT, ring fra Tom Wood

Bli kjent med Julie Willumsen

 



I følge helsedirektoratet føler flere enn hver femte av oss seg ensomme. Hele 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med. Jo flere plattformer vi kommuniserer på, jo mer ensomme blir folk, sier Julie Willumsen, sanger og låtskriver fra Bø i Vesterålen. Hun har skrevet musikk om temaet som hun har et sterkt personlig forhold til. Sist fredag slapp hun en singel fra sin kommende plate, som heter "Høre te" (Trykk for høre). Hun vil gjerne berøre og synger med hjertet i stemmen om vår tids tunge tabuer.

 

Hvem er du?

Jeg er Julie Willumsen (33), sanger og låtskriver.

 

Hva er du aktuell med?

Mitt tredje soloalbum 'Puslespill', som slippes 25. September.

 

Hvor bor du og hvorfor?

Jeg er født og oppvokst i Bø i Vesterålen. Bodde 10 år i Oslo, men flyttet tilbake til heimbygda mi for fire år siden; Jeg skulle egentlig bare ta et par måneders pause fra Oslo for å få litt ro til å skrive musikk og til å sortere tanker, men to måneder ble til fire år, og jeg kunne aldri tenkt meg til å flytte tilbake til Oslo igjen. Det er en ro her som er helt ubeskrivelig! I Bø startet jeg plateselskap og slapp mitt første album på norsk ("Ikkje vekk mæ før æ våkna"), som ble en avgjørende vending for meg som låtskriver og artist. Jeg er i tillegg kulturskolerektor, sanglærer og kordirigent i verdens beste kulturskole!

 

Du berører et tema på plata di som mange kjenner seg igjen i, men som få tør å åpne seg om. Hvordan har ensomhet blitt en del av livet ditt?

Jeg tror det er mange som ønsker å sette ord på hvordan ensomhet oppleves

"Prosjektet" Puslespill startet da min bestemor ble dement og derfor måtte flytte på sykehjem. Jeg fulgte henne gjennom hele prosessen, fra sykdommen startet og til hun gikk bort. Det var både lærerikt, men også vondt å observere hennes manglende evne til å uttrykke sin frustrasjon, sin sorg og sitt sinne over å miste kontrollen over seg selv - og det var vanskelig å erkjenne at hun var helt alene om det, ingen av oss kunne egentlig forstå hennes verden. Da skrev jeg sangen Puslespill, fordi jeg ville prøve å sette ord på hennes virkelighet. Men jeg tror det var mest fordi jeg selv trengte trøst. I denne prosessen begynte jeg å tenke mer rundt temaet ensomhet, og på hvor mange mennesker som opplever dette i løpet av livet; I dag er har vi alle mulige plattformer å kommunisere med hverandre på, men det virker som om jo mer tilgjengelig vi blir for hverandre, desto mer alene blir vi. Puslespill har blitt til ulike historier med ulike perspektiver på ensomhet. Jeg tror det er mange som ønsker å sette ord på hvordan ensomhet oppleves, men som ikke synes det er greit å snakke om det.

Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med.

Ensomhet omtales ofte som vår tids siste tabu.

Ensomhet gjelder ikke bare eldre mennesker som lever alene, men det gjelder barn, ungdom og voksne. Stadig flere opplever ensomhet i større eller mindre grad i løpet av livet - stadig flere lever livet alene. Noen er ensomme uten nettverk og mange opplever ensomhet til tross for et stort nettverk. Ensomhet omtales ofte som vår tids siste tabu. Det er mange historier, noen er andres, noen er mine egne. Det er historien om den gamle kvinnen som sitter bak en kjøkkengardin og ser etter de som alltid drar, det er historien om de som måtte dra hjemmefra men aldri fikk komme tilbake. Det handler om min egen angst og det handler om mitt eget mørke.

 

Kjenner du deg enda ensom?

Jeg har perioder der jeg kjenner mye på ensomhet, men det har aldri sammenheng med at jeg er alene - det handler mer om at jeg har tanker som bare er opp til meg å deale med, alene i mitt eget sinn.

 

Hva inspirerer deg?

Mennesker og historiene deres inspirerer meg, både de jeg får fortalt, og de jeg observerer utenfra - jeg skriver mange tekster når jeg reiser med fly eller er alene på kafé.. Og sniklytter på andres samtaler.

 

Hva betyr klær for deg?

For meg handler klær om (i tillegg til å være funksjonelle) å uttrykke seg, om å føle seg fin. Jeg har mye av min jobbvirksomhet foran et publikum, og da er det viktig for meg å forsterke uttrykket mitt gjennom bl.a det jeg har på meg.

 

Hva betyr stil for deg?

Jeg skulle gjerne hatt en mer definert stil, spesielt som artist - men det er egentlig ikke så viktig for meg. Jeg kler meg i det jeg synes er fint der og da.

 

Har du et stilikon?

Mitt stilikon må nok være Audrey Hepburn - hun var så vakker!

 

Tror du klær eller mote kan være med på å gjøre folk ensomme?

Jeg tror at det er for stort fokus på hva som er riktig og galt innen mote, og det kan være isolerende for mange, spesielt unge mennesker. 

 

Hva frykter du?

Jeg 'lider' av katastrofeangst, og blir veldig redd når jeg ser nyhetsbildet i verden i dag. Jeg frykter mest onde mennesker, men håper at flertallet er på den gode siden

 

I de fleste flater er suksess blitt ekstremt viktig for "alle" som vokser opp. Hvor viktig er suksess i livet ditt og kan du definere suksess?

For meg er suksess å selge plater, få gode anmeldelser og å gjøre konserter for fulle hus. Så i sammenheng med arbeidet mitt er suksess viktig. Min definisjon av suksess er å nå et overordnet mål.

 

Hvem følger du på Instagram og hvor mye tid bruker du på sosiale medier?

Jeg følger venner på Instagram, og et par yogadamer som inspirer meg - ellers er jeg ikke så veldig aktiv der utover mitt 'private' bruk.

 

Hvor skal du videre?

Nå er jeg snart klar for releaseturné og plateslipp, først i Troms og Finnmark og etterhvert østlandet. Forhåpentligvis blir det mye konserter og spennende møter med publikum i tiden som kommer!

 

Din drøm?

Drømmen er at flere skal få øynene opp for musikken min, og at musikken min kan berøre, slik jeg ønsker at den skal!

 

"Kor høre du te??"

Æ høre te med de menneskan æ e gla i - altså, der mine nærmeste der.

Janteloven er da død dere?!



Pharrell synger om frihet, og det går gnistrer gjennom kroppen min. Jeg føler han synger om meg. Jeg føler han synger TIL meg.  Det kommer som en påminnelse om at jeg ikke må glemme hva jeg er lagd av, av hva som gjør meg unik og at jeg må gi litt mer faen. Jeg trodde jeg gjorde det, ga faen altså, og til en viss grad gjør jeg det, men det er ikke alltid like lett. Det er greit nok så lenge det passer andre, men grensen fra å være et fullstendig utskudd til å være akkurat så passe utskudd slik at du holder deg innenfor en "mal" der du allikevel blir akseptert av massene, er en hårfin balanse mellom aksept, drømmer, frihet og faktisk også økonomi. For det koster å være et "utskudd" - ikke fordi det er snakk om dyre klær, men det er ikke alle som ser verdien av å ansette noen de ikke kjenner seg igjen i selv. Men om man balanserer på denne måten, gir man vel ikke helt faen, eller hva? Er det ikke litt det vi ser opp til hos andre - at de klarer å drite i andres holdninger og brøyte sin egen vei?

Det er en klassiker jeg opplever, at folk som reiser på ferie gjennomgående snakker om hvor bra alt er i utlandet, om spesielle folk de har møtt, om unike ting de har opplevd (som vi visstnok aldri har her i Norge), og om hvor ille vi har det her hjemme - for her til lands referer vi jo stadig til janteloven, når vi ikke er helt fornøyde selv. De samme folkene er de jeg opplever rynker på nesen av rarieteter eller mennesker med suskess som de blir møtt med her hjemme, slik som de svulstige utsagnende til Aune Sand, den trente kroppen til Jan Thomas, de utrerte antekkene til Mariann Rosa eller rett og slett bare de rarietetene jeg selv plutselig kler meg i. Men jeg skal love de samme menneskene snur på flisa om noen av disse særegenhetene blir hyllet i utlandet (det har jeg opplevd selv). Da begynner vi plutselig å tenke; hmmm...kanskje det ligger noe i dette?! (for det er kanskje ikke typisk Norsk å være god, om man ikke oppmuntrer til å bli nummer 1, istedet for å følge aksepten fra utlandet først, og bli en god kopi?!)

Men dette blåser oss alle midt i trynet,  mens Pharrell lirer av seg i hans sang om frihet; "Hold on to me - don´t let me go"! For vi er ikke fri om vi stadig må henge alt på denne janteknaggen - vi ønsker jo egentlig det tvert motsatte av det denne representerer, og vi må videre! Derfor ligger det nå så mye unødvendig desperasjon i oss om en altoppslukende frihet som vi ønsker og derfor har jeg ikke troen på denne rarieteten av en unnskyldning lengre. Vi har da kommet såpass langt at vi bestemmer selv hvordan vi ønske å leve livene våre, uavhengig av hva en eller annen nabo måtte mene. Janteloven er derfor død! Den har bare fungert som en ynkelig unnskyldning for å ikke evne og gi 100% faen selv, og jeg blir ganske oppgitt av folk som må referere til denne loven, og som til stadighet selv bidrar til å se ned på andre (bevisst eller ubevisst).

Om man ikke forholdte seg til hva alle andre syntes og mente, ville man heller ikke selv levd etter en slik lov, for man hadde ikke gitt den en slik type makt. I tilliten til meg selv og den jeg er og vil være, burde jeg forholde meg fullstendig likegyldig til andres formening om meg og det jeg driver med - for jeg vil være fri. Andres sjalusi, hat, latterliggjøring og misnøye bestemmer jeg selv å ikke være en del av, eller ha rundt meg og slik nærer jeg meg og mine omgivelser ved å være på et langt mer positivt sted. 

Vi kan nok enes om at vi blir slik omgivelsene våre er, mer eller mindre, og derfor tenker jeg at i det øyeblikket du velger å gi oppmerksomhet til en lov, som ikke burde eksistert i vårt vokabular, påvirker du deg selv og folk rundt deg negativt. Fokuset blir på en situasjon du ikke ønsker skal være der, men det som skjer i praksis er bare at du gir næring til denne situasjonen. Du velger selv hva du vil hylle og framkalle og om du vil nære deg selv og dine med gode ord og positive framtidstrettede visjoner, men bare tenk gjennom hva frihet betyr for deg, for du vil aldri bli helt fri om du lar noe så billig som en jantelov komme og terge deg. Jeg skal iallefall gjøre mitt beste til å forsterke mine sider, som kanskje gjør meg til en raring i manges øyne, men som jeg vet har stor verdi for andre og ikke minst meg selv. Pharrell har inspirert meg: "Who cares what they see? Who cares what they know?"





 

Acne lanserer ny kolleksjon i butikk i morgen

 

I morgen lanserer Acne Studios sin første hele kolleksjon av mindre, praktiske skinnvarer som poucher, lommebøker, nøkkelknipper, Iphone-holdere etc. I produksjonen av disse små praktiske løsningene, i ren skandinavisk estetikk, har hovedfokuset vært skinn av den høyeste kvalitet og godt håndverk. De er derfor produserte i Italia og blir tilgjengelig på utvalgte butikker og på www.acnestudios.com fra 17. septemer. 

Kolleksjonen finnes i hvit, sort, orange og burgunder og det vil også være mulighet å gjøre den enda mer personlig ved å prege skinnet med ditt eller andres navn (det er nok rom for andre merknader enn bare navn..) Dette er dessverre ikke mulig i Norge før senere på året, men om du befinner deg utenfor Norges grenser, kan du gjøre dette i butikken i Green Street i New York, på Dover Street Market i London, på Norrmalmstorg i Stockholm...eller rett og slett bare online. Her finner du også mer informasjon om dette.

Jeg falt hardt for den hvite pouchen til Acne. AU!

Rodarte feirer (også) 10 år under NYFW



Det er ikke bare Alexander Wang og Riccardo Tisci som har jubileum på catwalken i år. Søsterduoen bak et av de mest spennende merkene fra New York, Rodarte, feiret for en god time siden også 10 år på catwalken under New York Fashion Week. Merket, som er hyllet av kjendiser som Kirsten Dunst og Nicole Kidman dro oss som "vanlig"  (merket er alt annet enn vanlig) gjennom deres vandring i et gotisk og romantisk landskap med uvanlige materialsmeltinger og deilige detaljer som søstrene Laura og Kate Mulleavy er verdenskjente for. Dette gjorde de med stor presisjon og har nok en gang skapt en vanvittig vakker (jeg får egentlig lyst å bruke ordet "dreamy") kolleksjon. Det er tydelig det er fest hos Rodarte og at 70-tallet roper høyt. Jeg vil danse disco igjen, jeg vil synge visesang, jeg vil til India, jeg vil på turne med Gogol Bordell og jeg vil være med på bursdagsfeiringen hjemme hos the Addams Family - jeg vil gjøre alt samtidig og jeg vil gjøre alt  i klær fra Rodarte.

 
















                                                                                                                                                             Bildene er fra vogue.com

12 maskuline soverom

Da jeg var vokste opp var soverommet et sted man sov på, og man investerte ikke mye tid og penger i det, iallefall ikke der jeg kom fra. En god seng var (og er) viktig, men det stoppet litt der. Det er jo veldig forståelig at man ikke vil investere altfor mye penger i et rom man holder øynene igjen på det meste av tiden, men tidene har endret seg og vi bruker soverommet mye mer enn før.

Personlig elsker jeg å bo på hotell, og den følelsen det er å bo på et fresht  5-sterners hotell er en følelse jeg ønsker å ta med hjem. Det er noe med hele opplevelsen som gjør at det føles enda bedre å legge seg, og dagen får en litt bedre start når jeg våkner opp i fine omgivelser. Særlig nå når høsten har kommet er soverommet et sted jeg ønsker skal være lunt, mørkt og behagelig. Her er litt inspirasjon.























The shearling





Shearling-jakker, eller jakker laget av pels fra lam, er tilbake i motebildet i takt med 70-tallet som danser disco rett foran ansiktene våre denne høsten. Men du trenger ikke kjøpe ekte vare for å finne fete "items". Du kan få veldig fine imitasjoner til en veldig god pris, som denne jakken fra H&M som jeg synes er helt rå...og varm.

Bli kjent med Ane Graff

                                                                                                                      Foto: Kristian Skylstad 

Ane Graff er en av våre nye billedkunstnere og jobber for tiden med to separatutstillinger i Norge og i Italia. Hun fristet meg inn i hennes verden via hennes arbeid med tekstiler som gjorde meg nysgjerrig på hvem denne tekstilbefengte kunstneren var. Hun dypper klær i porselen, er ikke for regler, men føler hun selv trenger en makeover. Vi har skravla om stil... og sånn.

 

Hvem er du?

Jeg er en billedkunstner som arbeider med ulike medier som tegning, tekstil, maleri og ulike former for skulptur. Gjerne satt sammen i større installasjoner. Forresten så har jeg akkurat begynt å jobbe med performance, og jeg skriver også egne tekster. Travle dager!

Hva er ditt materiale nå, før og hvordan har retningen ført deg til det du jobber med nå? 

Jeg er for indrestyrt mote! Det er empatisk.

Jeg begynte med tegning, og så la jeg til skulpturelle elementer og begynte å tenke installasjon i rom. De siste årene har jeg fokusert mye på tekstiler. Jeg farger dem, maler på dem, trykker på dem med selvlagede treplater og silketrykk. Jeg er også en sucker for batikkteknikker som Shibori. Gøy! Nå i det siste har performance og tekst kommet inn som et nytt element. Det gir meg muligheten til å uttrykke ting mer direkte, og til å nå publikum på en annen måte. Det kjennes viktig og skummelt å gjøre! Når jeg ser tilbake ser jeg helt klart at det har vært en fordel å begynne med en fordypning i ett medium, for så å utforske andre etter hvert. Men enhver har sin vei, slik ble min.  

Hva er du aktuell med?

Akkurat nå jobber jeg mot to separatutstillinger neste år: En på Entrée i Bergen, og en på A Palazzo Gallery i Brescia, Italia.

Er arbeidet ditt på noen måte preget av samtiden?

Absolutt! Jeg påvirkes hele tiden; av venner, personlige erfaringer, alt jeg ser rundt meg. Det er jo en enorm billedstrøm som slår mot en hvor en går, og det kan jeg ikke unngå å bli påvirket av. Jeg er også veldig interessert i de nye teoriene om det materielle som dukker opp i vitenskapen nå, om hvordan den fysiske virkeligheten kan ses og kategoriseres på andre måter.

A plain rotunda, 2011

Håper du å kunne prege samtiden med arbeidet ditt?

Klart det hadde vært fantastisk å tenke at arbeidet mitt når mange og preger samtiden, og det er vel det de fleste kunstnere drømmer om? At man kan nå noen? Samtidig så vet vi at det stort sett er en liten del av befolkningen som går og ser utstillinger. Arbeidet med kunst er viktig for mitt liv, og jeg vil gjerne påvirke gjennom kunst, men jeg gjør meg ingen illusjoner.

Hva inspirerer deg?

Kunst eller kunsthåndverk som har blitt til gjennom prosesser av tid og konsentrasjon. Man kan faktisk se det i verket, tilstedeværelsen som har vært underveis; hvor mye den som lager det har investert i verket.

Jeg har lest at du mener kunst fører til en empatisk virkelighet - finner du kunst i klær og stil? Du jobber jo mye med stoffer..!?

Jeg synes klær er interessant å jobbe med fordi ekkoet av kropp ligger der.

Igjen så er det tilstedeværelse som ofte inspirerer meg, og det kan jeg absolutt finne i mote som andre steder. Nytenkning er spennende. Jeg tenker også at en original og leken personlig stil alltid er inspirerende fordi man kan se at den som kler seg selv hviler i seg selv og tør å uttrykke seg. Når det er sagt, så trenger jeg selv definitivt en make over. Jeg er nå alltid praktisk kledd -  for jeg vet at jeg 99% av tiden ender opp med å bære, male, knuse, slepe rundt på ting.

Kan mote på noen måte fremheve en empatisk virkelighet?

Det er viktig å være forankret i seg selv så man ikke blir ytrestyrt. Jeg er for indrestyrt mote! Det er empatisk. Jeg liker tanken på at mange uttrykker hvem de er gjennom hvordan de kler seg og at det gis rom i samfunnet til et stort mangfold. Jeg synes at alle burde kle seg akkurat som de følte for, jeg er mot regler.

Hva betyr klær for deg?

Akkurat nå dypper jeg klær i porselen, som skal bli til skulpturer. Så klær er en integrert del av min produksjon for tiden. Jeg synes klær er interessant å jobbe med fordi ekkoet av kropp ligger der.

Hva betyr stil for deg?

Personlig stil kan være veldig vakkert.

Har du et stilikon og evnt hvorfor denne personen?

Jeg synes Rooney Mara er nydelig og kler seg på en måte jeg ser opp til. Hennes klesstil er ren og elegant med gotiske undertoner. Det er for meg en innertier. Om jeg i tillegg kunne overtatt hennes svarte hår og pannelugg (dessverre har hun endret håret nå), så ville jeg vært svært tilfreds.

Hva frykter du?

Å miste kontakten med meg selv, og å produsere det andre vil at jeg skal lage. Det gir dårlig livskvalitet og dårlig helse.

I de fleste flater er suksess blitt ekstremt viktig for "alle" som vokser opp. Hvor viktig er suksess i livet ditt og kan du definere suksess?

Vi lever dessverre i et ytrestyrt samfunn. Jeg har også ønsket å gjøre det bra, helt klart, men jeg oppdaget at å være opptatt av suksess var å starte i feil ende for egen del. Om man kaster seg inn i det man er lidenskapelig opptatt av, så er det en annen type suksess; og en større en. Det genererer livskvalitet, energi og gode nettverk. For å si det sånn: Jeg har tatt valget om å lage den kunsten jeg trenger å lage, og så får det som skjer skje.

Hvem følger du på Instagram og hvor mye tid bruker du på sosiale medier?

Jeg følger stort sett venner, andre kunstnere og visningssteder for kunst. Jeg leter opp folk som driver med ting jeg er interessert i. I det siste betyr det at jeg har lett etter folk som driver med plantefarging av tekstiler, og som arbeider med porselen. Tidsmessig bruker jeg en del tid på sosiale medier, men jeg lærer også mye der (sier jeg i hvert fall til meg selv).

Hvor skal du videre?

1 oktober begynner jeg i en stipendiatstilling på KHIO, avdeling kunstakademiet. Der kommer jeg til å jobbe med et treårig prosjekt som omhandler nye materielle teorier. Prosjektet gir meg muligheten til å videreutvikle min visuelle praksis og jeg gleder meg til å ta fatt.

Din drøm?

Åh. Ferie? Haha. Seriøst så håper jeg å lande i en tilværelse hvor jeg får uttrykke meg slik jeg ønsker samtidig som jeg har den materielle tryggheten og stabiliteten som trengs. Men selvfølgelig: Å delta på Documenta er en drøm!

Har du en side av deg som du vil folk skal kjenne til?

Rett og slett at jeg er sjenert. Jeg har blitt ganske god til å skjule det, men om jeg ikke hilser så er det fordi jeg har en sjenert dag.




Throw, 2015


Sung, 2013

 

 

Jenny Skavlans kusine for Givenchy

Anna Skavlan blir limt på krystaller  av Pat McGrath

I natt viste Riccardo Tisci sin siste kolleksjon for Givenchy  i New York. Dette er første gangen på over 60 år Givenchy har vist utenfor Paris, og er satt i forbindelse med åpningen av Givenchys flagship-store i New York. Kolleksjonen var i kjent Tisci-ånd med mørk dramatikk, men med et budskap om kjærlighet.

Dette er en av de visningene som det har vært størst forventninger til under årets moteuker og som sies å sette standarden for en ny epoke på hvordan vi vil oppfatte mote, da han inviterte 1200 mennesker "inn fra gata" for å se hans kolleksjon. Riccardo Tiscis måte å inkludere street wear på med en tradisjonsrikt og ærverdig merkevare, har gjenskapt Givenchy som et av verdens mest respektable og nyskapende motehus, og denne visningen setter igjen standarden for en ny æra.

Visningen ble gjort i et samarbeid med hans muse og gode venn, Marina Abramovic, og var natrulig nok en konseptuell opplevelse. Et gigantisk sett med resirkulerte materialer og performance-kunst satte bakteppe for hans visning for vår- og sommerkolleksjonen 2016. Men dette føltes som mer enn bare en visning av en sesongbasert kolleksjon. Dette viser også at vi nærmer oss en tid der mennesket settes mer i fokus og et budskap om et mer inkluderende samfunn. I performancen var blandt annet en kvinne under rennende vann, og en mann som holdte greiner, som et symbol på støtte og livskraft.

Under visningen dukket det også opp en norsk modell, som vi kommer til å høre mye om framover, 17-årige Anna Skavlan. Under en maske laget av krystaller, strålte kusinen til Jenny Skavlan og niesen til Fedrik Skavlan på catwalken til en av verdens største designere. Vi følger stolte og spente med videre.

 Visningen var i tydelig Tisci stil, med blonder, gjennomsiktige stoffer og broderier. Anna Skavlan bærer kreasjonen helt til høyre.

 



 

Første innsyn I H&M´s samarbeid med Balmain



Kilde: Highsnobiety

Det er ikke hverdagskost at det skjer noe gøy på motefronten for norske menn, men én gang i året slipper H&M sin samarbeidskolleksjon med en stor internasjonal designer, og det er en fest for de som savner litt action i klesveien. Denne gangen er det Balmain, og tidligere har både Versace, Alexander Wang og Lanvin takket ja for et samarbeid med kleskjeden, som ikke bare følger trendene, men som har vært med på å sette dem.

Kolleksjonen blir sluppet 5. november, men allerede nå kan vi få snike litt på hva vi har i vente og det vi ser, i tråd med trendene for høsten, er at det blir mye mosegrønt, militære detaljer og jumpsuits, noe som man har vært veldig usikker på om ville slå an. (Og nei, vi begynner ikke å sammenligne jumpsuits med Onepiece...) 

Vidunderbarnet Olivier Rousteing tok over som sjefsdesigner for Balmain, i en alder av bare 25 i 2011. Nå er han 29, og selv om han har  ansvaret for et merke som er et av verdens dyreste og tar vare på alle tradisjoner i forhold til søm og håndverk, er det ikke umulig å spotte hans forkjærlighet for popkulturen i klærne. 

Både H&M og Balmain har virkelig hatt en utfordring med å gjøre et av verdens dyreste klesmerker tilgjengelig for folk flest. Det har vært utfordringer i forhold til materialer og teknikker, slik som broderiene Balmain er kjente for, men på tross av mange kompromisser er resultatet klart, og alle virker være fornøyde. Sjefsdesigner for H&M, Ann- Sofie Johansson har overvåket prosessen og sier selv at dette har vært en utfordring, men at de var forberedte. Aldri før har H&M satt standarden så høyt, og aldri før har de utført så detaljert arbeide. Nå er det bare å glede seg til butikkdørene åpnes 5. november, for å sikre seg en rimeligere versjon av de dyreste klærne i moteverdenen.

Finn en treningspartner på mobilen



I dag lanserer sport- og fashionbrandet Björn Borg sin aller første treningsapplikasjon, "Sprinter". Appen har hentet sin inspirasjon fra date-tjenesten Tinder, og lar deg søke etter likesinnede treningskamerater. Konseptet er på mange måter genialt, da det er vitenskapelig bevist at å trene sammen med noen, vil øke prestasjonen med over 100 %, og det er ikke alltid man har en treningskompis tilgjengelig, ei heller en som har samme mål som deg.

Målet med appen er å hjelpe deg og finne en treningskompis, som deler samme mål og interresser. Som et team, vil dere yte bedre, sier Jona Nyvang Lindberg, Marketing Director i Björn Borg. 

For å maksimere treningsinspirasjonen på appen, lar Sprinter brukerne koble den opp mot Facebook og Instagram, der de kan dele bilder og treningsvideoer. Den lar deg også arkivere en liste over favorittøvelser. For å inspirere andre, som mange ønsker nå via ulike sosiale medier, er det også mulig å invitere venner og følge med på deres aktivitetsnivå. For de som trenger en ekstra motivasjon, vil Sprinter kick-starte hvert mål ved å sende ut motiverende og engasjerende meldinger.

 



 

The new colors - the new sex

Dette er en av de første sesongene vi virkelig ser farger som ikke er kjønnsspesifikke. Denne røykbelagte fargepaletten gjør det enkelt å få fram det mer sofistikerte i stylingen som også bærer preg av det androgyne, noe som Acne virkelig har catchet ved å proklamere likhet for kjønnene i deres siste kampanje. Fargene kommer fra begge sider av skalaen og motsetningsforholdet og lar oss  kombinere plagg til et rolig og lunt uttrykk eller komme med noen sterke statements, som sesongen lett åpner for. Vi har kommet til en ny tid - og en tid der kjønnene glir over i hverandre og det enkelte kjønn ikke står i fokus. Det er andre utfordringer vi står overfor, og vi må møte dem sammen.


 

This is one of the first seasons we truly see colors that are not gender specific. This sensual color palette is seduced in a smokey landscape and makes it easy to make a sophisticated sound, which also is the beauty of the androgynous. Acne is one of the brands that truly caught our time in their latest campaign where they made a bold no gender statement. The colors we see are from both sides of the spectrum and this juxtaposition let us combine garments with a calm and soft touch, or really make some expressive statements. We´ve reached a new time - a time where gender doesn´t really matter. There are other challenges we´re facing and we have to face them together, as a team. 

Mitt liv som gresskar



Jeg har oppdaget, over en lang periode, at jeg faktisk er litt sjenert. Jeg skal ikke bruke ord som introvert, eller ekstrovert introvert, for det blir for komplisert, og i en tid hvor vi putter en diagnose på alt forholder jeg meg til at jeg av og til rett og slett bare er sjenert. Det er ikke en stor greie, og ikke en daglig "kamp" - overhodet ikke. Sjenert må man få lov til å være, men problemet blir når jeg til tider kan virke litt overlegen i enkelte sammenhenger, eller rett og slett bare litt rar. Det kjennes ikke helt riktig om andre får inntrykk av at jeg ser ned på dem, eller ikke vil omgåes med dem - for jeg er i utgangspunktet en veldig åpen person og liker "alle". Men som en som også er et noe utagerende vesen, skjønner jeg at jeg kan misoppfattes som  litt hoven eller bare litt snodig, når sjenertheten "kicker inn". 

På en scene, eller sammen i en gruppe med gode venner, føler jeg meg ganske trygg og ikke sjenert i det hele tatt, men i det øyeblikket jeg trer inn i et rom med mange mennesker og med mange som tar mye plass, der jeg er alene og "privat",  kan jeg av og til kjenne jeg begynner å oppføre meg annerledes og litt mer klossete enn jeg normalt sett ville gjort. Plutselig kan jeg snuble litt her og der, stå litt i veien, og på steder der man får servert fingermat og drinker, står jeg plutselig med hendene fulle av ting jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av, som en ordentlig nerd fra en Amerikansk high school movie. Jeg føler jeg nok må se ganske komisk ut, der den nesten to meter høye spikeren står og prøver å balansere 20 drinker og matretter, med fotokamera over ene skuldra og en "man bag" under armen, men min opplevelse er at kroppen er i fullt forsvar, og vil flykte.

 

 

Small talk er nok en versting, for jeg er ikke spesiellt god til det, om jeg ikke er "in the mood". Det å stå og skravle om vær og vind med mennesker, er noe jeg ikke er helt komfortabel med, samtidig som jeg ikke ville vært foruten. Jeg skulle gjerne sittet ned og faktisk snakket med folk, og blitt kjent med mennesket bak fasaden, selv om de fleste settinger ikke tillater det. Den sosiale rustningen som small talk er, tapper meg lett for energi og der andre kanskje feedes av andre mennesker, mister jeg energien og da kjenner jeg at jeg trenger å trekke meg tilbake for å "ladde" meg igjen. Jeg skulle ønske jeg var bedre ttil dette, for det er en egen "skill", som jeg blir fascinert av. Det er helt vanvittig å se på folk som klarer å gjøre vær og vind om til en engasjerende, politisk tv-debatt - og til tider en ganske morsom en. Kudos til dere!

 

 



Jeg tror nok det er noen der ute som har fått litt mikset inntrykk av meg. Jeg merker det når jeg møter dem på ulike events, og senest igår kveld, da jeg prøvde å rekke innom flere ting jeg var invitert på, og flere enn jeg burde. Samtaler med mennesker ble plutselig litt klossete og jeg begynte sakte, men sikkert å bli til et gresskar. Det er ikke alltid jeg er veldig utagerende, morsom eller veldig, veldig sosial i alle sammenhenger, selv om det også er et inntrykk mange har. Når det blir litt mye for lange herr Pedersen,  blir jeg til nettopp et gresskar - ikke fordi jeg ikke er interressert, eller fordi jeg er en raring 24/7 (eller, det kan jo diskuteres, for jeg er en selverklært raring også), men da kjenner jeg det er på tide for gresskaret å rulle seg hjemover.

 


Jeg har over tiden lært meg noen teknikker for hvordan jeg skal gjøre situasjonene mer og mer komfortabel for meg selv, når jeg kjenner jeg blir sjenert, men det er som sagt ikke noe problem. Jeg vil bare du skal vite at når du møter meg, og jeg kan virke noe merkelig, er det bare jeg som kan være litt sjenert. Om du er litt tålmodig, vil det gå over, og da blir jeg et fyrverkeri igjen. 

 

T-skjorte: Hartono, shorts, Weekdays, hatt: Ecoté, sko: Adidas Originals

Foto: Polliani

Norges styggeste rom

Slik så leiligheten min ut, da jeg flyttet tilbake til Norge (Halvor Bakke, jeg vet du brekker deg). Jeg hadde solgt alt, eide ingenting, og var så heldig å få en leilighet som var møblert. Jeg hadde absolutt ikke råd til å kjøpe noe nytt, etter mine år i statene, og satte veldig stor pris på en så enkel ting som at jeg faktisk hadde en sofa. Med tiden, har jeg kunnet anskaffe litt her og litt der, og dette hjørnet ble til dette:

En sakte oppgradering med FINN-annonser altså. Det er ikke alltid at midlene støtter en totalforandring så da er det greit å ta ting gradvis og samtidig nyte prosessen ved å være fornøyd med det lille nye som skjer. Jeg begynte å trives mer og mer i leiligheten, men på et lite sted, der man også plutselig skal tenke praktisk i forhold til gjester, plass, lyse farger for å ikke gjøre rommet mindre etc, er det ikke alltid alt blir like pent. Jeg ble noe lei av å tenke så himla praktisk, og fant ut at her lå mitt lille dilemma: "Stil eller substans"? Vel, når det kommer til dette spørsmålet, er svaret ganske enkelt: "alltid stil"! Da havnet også denne lille løsningen ut på FINN, og hjørnet ble til dette:

Jeg solgte sofaen og fant en nydelig sofa til bare 1000 kroner på en brukthandel. Oppgraderingen ble faktisk ikke så veldig dyr. Stolen hadde jeg også kjøpt på loppis og bordet hadde jeg fra før. Jeg malte stuen selv, og sydde om noen billige gardinlengder fra IKEA, for å få litt mer hotell-feeling i stuen. Jeg elsker lyse og rene flater, men på høsten og om vinteren vet jeg med meg selv at jeg liker lune steder med masse stearinlys og puter, og ikke minst så ELSKER jeg å bo på hotell. Mitt mål med leiligheten er å få den til og føles som jeg bor på en liten hotell-suite hele året, uten å blakke meg helt. Neste måned skal jeg legge nye gulv, som jeg faktisk vant i en konkurranse, og så blir det vel noen utskiftinger her og der, men alt i alt trives jeg veldig godt i leiligheten min som føles perfekt for meg nå som høsten virkelig har kommet. 


Ting trenger ikke være dyrt for å skape en helhet, men noen få store elementer, som f.eks. Jonathan Adler vasene, kan være med å gi et løft.

 

Jeg elsker mørke farger når det kommer til interiør. De gjør rommet lunere, og ikke så mye mindre som folk har hevdet i alle år, heller tvert imot. Fargen på veggen ble jeg anbefalt av min gode venn Halvor Bakke, heter "Oslo", og er en helmatt farge fra Jotun. Lampen er fra Design by us (Milla Boutique), vasen fra Jonathan Adler og den lille boksen var et funn på et loppemarked.



I morgen kan du få en invitasjon fra Givenchy



Endelig kan du også få se en visning til Givenchy "live"! Creative director for Givenchy, Riccardo Tisci, åpner nemlig opp de strenge, stengte dørene for publikum og endrer dermed måten mote blir observert på. Mote-eliten har blitt satt mer og mer på sidelinja de siste årene ettersom alle vi andre har fått større og større stemmer og deltar på en helt annen måte i ulike kanaler. I morgen går vi et steg videre når han gir bort 820 invitasjoner til Givenchy's SS16 show, som han for anledningen har flyttet fra Paris til New York for å feire åpningen av Givenchy´s flaggskipsbutikk. For å ha en sjanse til å få skaffe deg en av de eksklusive invitasjonene, gå HIT og registrer deg om du tilfeldigvis skulle være i New York, eller om du rett og slett bare klarer å skaffe deg den BESTE unnskyldningen for å stikke over dammen. Dette blir et av årets største motebegivenheter, om ikke den største, og med seg har han sin muse, den berømte performancekunstneren Marina Abramovic, når han åpner dørene for massene.

 

Jeg stylet Riccardo Tisci og Marina Abramovic i 2011. Foto fra Vogues homme av Dusan Reljin

Black is cheap




Jeg ender alltid opp i sort, selv nå i høst der trendene sier det er så mye annet vi kan boltre oss i. Sort er trygt. Sort går til alt, og ikke minst er sort den mest økonomiske fargen av dem alle. Du trenger ikke kjøpe en helt ny garderobe, bare for at trendene endrer seg, om du har sorte plagg i skapet. De går til alt, og du kan mikse dem sammen til det uendelige uten at lommeboka gråter. 


 

I always end up wearing black, even though the trends tells us differently this season. Black is safe. Black works with everything, and black is not least the most money saving color of them all. You don´t need to buy a new wardrobe just because times are changing, if you have black clothes in your closet. Black works with everything and you can mix it up as much as you want without having to go all Britney on your credit cards.

 

Jacket: Trapstar, top: Rick Owens, shorts: Alexander McQueen, hatt: Etúdes Studio, shoes: Rick Owens, glasses: Blood and Tears, bag: Ermenegildo Zegna