hits

august 2015

Få looken til Pharrell fra nattens VMA



Etter nattens VMA kåret herremagasinet GQ noen av de best kledde på den røde løperen. Igjen topper  Pharrell Williams  listen, og beviser at man ikke trenger sort dress bare fordi det er rød løper. Denim på denim er en av de store slagerene denne sesongen og skal vi tippe, ligger nok antrekket hans på et par månedslønner for den gjennomsnittlige nordmann. Men man trenger ikke skvise de siste grunkene ut fra kredittkortet for å få stilen til unge Williams. Jeg viser hvordan.



Jakke: MTWTFSS Weekday, 600,-

Bukse: H&M 399,-

Belte: Jack & Jones 199,95

Skipperlue fra toppfritid.no: 600,-

Armbånd fra Børre Olsen: 990,-

Sko fra Sneaky Steve: 1695,-

Skosnører fra Ecco: 80,-

Nordmenn kan være så forbanna feige


Fra en serie jeg gjorde med fotograf Tyler Parker i LA.

I 2008 solgte jeg alt jeg eide og flyttet til New York. Det var ikke noe "big deal" den gangen - den gangen jeg var i 20-årene og fullstendig betingelsesløs og tenkte; "ALT GÅR"! Jeg fikk inn en god slump med penger - heldigvis - for da jeg kom til NY, gikk verdensøkonomien ad undas. "ALLE" agenter, magasiner og andre byråer, som jeg ville jobbe for, gikk i sparemodus, så det var en umulighet å få seg jobb for et nytt ansikt i byen, men jeg bare måtte. Jeg måtte kjenne på hvordan det var å være kreativ på mine egne premisser etter mange år her i Norge på andres. Selv om situasjonen ikke så lysende ut, er en nordlending i NY ikke spesiellt fisefin når det kommer til å ta i et tak - og jeg kom fra "Reform-94", der vi hadde tatt ansvar for egen læring i mange år allerede (hvor lurt nå enn det var)  -så det ansvaret tok jeg. 

Mitt utgangspunkt i New York, var ikke å assistere andre kjente stylister, men å få assistenter selv. Jeg hadde ikke tid til å bli kjent som "the assistent of...", så jeg fortsatte mitt liv som stylist på fulltid, bare i en HELT annen verden. Jeg brukte all min tid (og penger) på å designe jobber så godt jeg kunne (nå kalles det art direction) for jeg skulle et sted - oppover, og tok en sjanse. ALLE jeg møtte der borte var veldig åpne for nye ideer og måter å gjøre ting på, noe som var langt fra min virkelighet i Norge. Det måtte de kanskje også være, fordi alle vare preget av verdensøkonomien og benyttet alle anledninger for å skaffe seg nye kontakter. Men god økonomi eller ikke, så var de menneskene jeg møtte der borte fulle av passion og glød, og ingen så noen begrensninger på hva som kunne gjøres eller oppnås. Dette var veldig inspirerende! (Jeg bruker "alle" veldig mye her, men "alle" er menneskene jeg møtte, uten unntak) (jeg bruker også mange parenteser - hold ut med meg, jeg tror jeg har et poeng).

Kulturen jeg kom fra her i Norge, helt fra min kropp hadde kick-off party på et sykehus i nord, tilsa ikke at jeg burde klare noe som helst. Den så helst at jeg fulgte de normene og reglene der jeg kom fra og gjorde det som var godt og trygt og allerede innarbeidet. Greit nok, tenker jeg, slik er det, og om vi drar fram jantelov her, så vil jeg bare si i en bisetning at den eksisterer i alle land. Janteloven drar jeg ikke fram før senere igjen, der den ironisk nok eksisterer i en av de mest kreative bransjene av dem alle. Du kan jo tenke på en liten sak, mens du leser resten; Hvem skal idealistisk sett være de mest åpne og aksepterende menneskene av de alle? Er ikke det iallefall kunstnerne og menneskene som jobber med dem?

Jeg tenker du skjønner hvor jeg skal hen, og jeg fortsetter å gå, uten bitterhet, videre, for da jeg kom til New York, og kom med mine ideer, ble folk helt ville. De ville faktisk ha mer av dem, og dette var jeg ikke vant med, fordi jeg her hjemme var vant med å bli dysset ned i form av setninger som "å nei, det kan vi ikke gjøre, å nei, det blir for mye, å nei det er det ingen andre som gjør, å nei, å nei, å nei, å nei, å nei...". Dette var i den tiden da "alle" her hjemme hadde gått med blondekjoler de siste 5 årene og ingen visste hvem Lanvin var (ikke før samarbeidet med H&M) og alle var så vant med å følge strømmen, at det å gjøre noe utenfor normalen, ble noe man gjorde I TILLEGG til sin vanlige jobb med å style blondekjoler på Norske kjendiser. Dette drepte noe av mine egen glød for å skape og i det hele tatt åpne munnen min i det som burde ha vært et mer kreativt og inkluderende miljø. 


Fra en serie jeg og fotograf Kirk Edwards jobbet sammen med et computer graphics team på.

Det ironiske her ble at da jeg gjorde suksess i New York, og stylet for store magasiner etc, ble jeg plutselig anerkjent i Norge. Først da ble mine ideer og tanker og måter å gjøre på akseptert, sev om jeg selv ikke var forandret. Det var så hyggelig og "endelig" bli akseptert og verdsatt for noe man hadde jobbet for i mange år. Jeg fikk lov til å gjøre Top Model på TV3 og jeg ble L'Oreal Paris´ offisielle makeup artist. ENDELIG! Nå skjer det, tenkte jeg, og flyttet hjem. Jeg tenkte at nå kan jeg virkelig leve av de samme tankene og ideene som motebransjen i NY elsket, og som bransjen i Norge hyllet meg for. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort, om jeg ville fortsette å skape på samme måten jeg gjorde i denne liberale motekapitalen, men jeg var for sliten etter å ha jobbet meg akterut for bare 4500,- kroner. (ja, det var totalsummen jeg tjente i USA på de tre årene). 

Da folk skjønte jeg hadde flyttet hjem, ble jeg ikke så eksotisk lengre. Jeg gjorde ikke magasiner i utlandet lengre, eller menget meg med (ikke-Norske) kjendiser. The irony. Den kreative (meg selv), som hadde blitt anerkjent fra en bransje utenfor de Norske grenser, var den samme personen med de samme ideene...han ble bare litt for tilgjengelig. Han ble en nabo. Men jeg visste dette før jeg hadde vridd om låsen i leiligheten min på 42nd street på Manhattan og hadde allerede akseptert virkeligheten. Og det er her "cluet" ligger, og den ligger ikke så mye hos en en bransje, eller hos nordmenn som et folkeslag, eller hele min opplevelse av å være "på den ande siden", som hos meg selv. Jeg hadde akseptert dette og dermed også akseptert å plassere meg på et sted der Storm Pedersen ikke fikk skape det han ønsket. Jeg innser det nå, mens jeg skriver, at jeg har selv tillatt å la min egen kreativitet bli satt på pause fordi jeg  prioriterte å jobbe for å få mat på bordet, som enhver annen. Og selv om vi alle må jobbe, valgte jeg å gjøre dette i Norge, hvorenn kjipt det måtte være å få høre "Åh nei, det blir for mye." 

Fra en serie jeg stylet i en ørken utenfor LA. Foto: Tyler Parker

Fair enough! Dette er mitt liv og mitt valg og jeg er glad i alle de menneskene jeg får jobbe med, selv om det byr på noe motgang. Motgang gjør en bare sterkere, sier dem, og det er på mange måter sant, men jeg tror enda på at flertallet aldri har rett, i såfall ville det ikke eksistert noen utvikling. Jeg har også troen på at det er en selv må ta ansvar for sitt og det livet man vil leve, for det er det ingen andre som gjør! Det nytter iallefall ikke å sette seg ned å skylde på alle andre, når det er du selv som sitter med nøkkelen.

Celine Aagaard inspirerer og knuser jantelovsveggen! Foto: Marie-Paola Bertrand-Hillion

Det er noen mennesker i denne bransjen som jeg beundrer, blant annet Celine Aagaard, som knuser jantelovsveggen med hennes retning ut i verden. Og folk prater og synser i flertall, mens hun, som også er et produkt av Reform-94, tar ansvar for egen vei, og kommer til å bane vei for andre. Selv om det er vi selv som er ansvarlig for vår egen lykke, kommer vi ikke bort i fra at vi også har et ansvar for å påvirke verden rundt oss i en retning der vi og andre vil få det bedre. Burde vi ikke starte å støtte våre egne talenter før de drar til utlandet og gjør suksess? Det er her vi burde føle oss trygge og støttet, det er her vi har våre familier og det er her vi burde være så utrolig stolte over å komme fra at vi ønsker å sette Norge på kartet...ikke bare på ski. Jeg tar fortsatt ansvar for meg selv, men det er bare ikke alltid like enkelt å være så innmari betingelsesløs...eller er det akkurat det det er? 


Fra en serie jeg stylet av Lydia hearst. Foto: Elias Wessel

 

Best street style in Vogue

Foto: Søren Jepsen / The Locals

Det er veldig hyggelig at Vogue ville dele et bilde av meg, som en av 13 beste street style looks under Stockholm Fashion Week. Mote er ikke konkurranse, men dette er veldig gøy, og gøy at også norske gutter (ehm..menn) kan levere noe av interresse for motebibelen.


It´s super nice that Vogue wanted to share a picture of me in one of 13 pictures of the best street style looks during Stockholm Fashion Week. Fashion is not a competition, but this is so much fun, and also that Norwegian boys ( ehm...men) are able do deliver something that would be of interest for this "fashion bible".

 


Full outfit, here with Anine Bing

 

 

Shorts: Alexander McQueen, t-shirt: Weekdays, hat: H&M, clutch: Ermenegildo Zegna, glasses: Komono

En ny tid for Bjørn Borg


Vår egen Lavrans Solli ble flydd inn til Stockholm for å være modell på denne spektakulære visningen.

Denne uken er det moteuke i Stockholm og Bjørn Borg hadde en spektakulær visning for å vise deres vår- og sommerkolleksjon. Norske Lavrans Solli ble flydd inn som modell på denne visningen, som var inspirert av kanskje et av de villeste prosjektene i vår tid, nemlig Mars One. For de som ikke har hørt om Mars One, er dette kort fortalt et prosjekt der en gruppe mennesker vil bli sendt opp for å bo på Mars i 2026. Dette er en enveis-billet, da det ikke er mulig å sende dem tilbake...

Bjørn Borg har lagd en kolleksjon som en hyllest til prosjektet og ser tilbake på reiser i verdensrommet og mikser stiler fra trening på 70- og 80-tallet for å binde sammen fortid, nåtid og framtid. Med dette tar Bjørn Borg et stort skritt videre for menneskeheten, og gir oss den ultimate utfordringen - hvordan trene til Mars?!

Kolleksjonen viser at Bjørn Borg ikke bare fokuserer på det tekniske aspektet ved trening, med materialer som er egnet for high performance, men velger å blande sport med fashion. Denne nye retningen til merket gjør at vi ikke lenger bare trenger å forbinde Bjørn Borg med undertøy i "morsomme" farger og rent sportstøy, men som et merke av vår tid, der ingen utfordring er stor nok.

Bilder og film fra visningen kan ses under.


 It´s fashion week in Stockholm and Björn Borg had a spectacular runway show for their SS16 collection. Norwegian swimmer and up and coming model Lavrans Solli walked this show which was inspired of maybe one of the wildest projects of our time: Mars One. For those who haven´t heard anything about this, it´s basically  a small group of people who gets a one way ticket to Mars (because it´s not possible to send them back)... Cray, I know...

The collection is bases on "how to train to Mars" and shows that Björn Borg is not only focusing on the technical parts of training but they are evolving into a sport and fashion brand who shouts out loud that no challenge is big enough.  











 













Du kan få lov



Jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle slenge meg på Snapchat-bølgen. Jo mer samfunnet går framover, jo mer får jeg lyst til å spise vafler og sette på en film på VHS-kassett. Men nå er jeg her altså, i dette mediet også. Så nå kan du "få lov" til å følge meg på på Snapchat OG på Instagram under navnet "stormpedersen". (veldig originalt - jeg vet). Her kan du få et innblikk i livet både foran og bak fasaden.

I morgen tidlig reiser jeg på Stockholm Fashion Week, og der blir det sikkert mye fasade og mye jobb - men jeg skal virkelig gjøre mitt beste for å kapre noen gode snaps av det som skjer...når ingen ser. 

Hvem vet - kanskje jeg til og med kaster meg på Twitter også...bare det ikke blir for sent :P

Trening i skogen




Naturen er vårt billigste og største treningsstudio, så dyre treningssentre er ingen unnskyldning for ikke å komme igang med treningen nå etter sommeren. Vi vil alltid finne rom for å trene hele kroppen, og det er bare en selv som setter begrensninger for mulighetene som finnes der ute. Jeg tok meg en løpetur i Ekebergskrenten i går og blandet inn pushups, dips, bulgarske utfall og litt klatring. Enkelt og greit! 

Jeg har vært så heldig å få være ambassadør for treningstøyet til 2xu, som mange har blitt kjent med på grunn av deres kompresjonstøy. Kompresjonstøy har lenge blitt brukt av medisinske årsaker, men har også en funksjon under treningen. Tøyet skal gi bedre blodsirkulasjon og mer oksygentilførsel til musklene, noe som gjør at du får mer ut av treningsøkten. Materialet som blir brukt kan redusere overflatetemperaturen på kroppen med tre grader, samtidig som det varmer opp kalde muskler. Slik reduserer du faren for skader under trening, samtidig som du føler deg litt mer komfortabel fordi huden blir nedkjølt. Kompresjonsklær kan også brukes etter trening for å redusere eventuelle symptomer på skader som treningen påfører muskelfibrene.



















 

Kanye West - en Robin Hood fra helvete!



Kanye West har hatt stor suksess med hans skosamarbeid med Adidas. Til og med her i Norge var folk såpass skosugne, at de stilte seg i kø utenfor klesbutikken Yme i Oslo en fredags morgen for å sikre seg et par av hans Yeezy Boost 350, som ikke var tilgjengelig for salg før lørdag morgen. Selv ikke da var det sikkert at de som var først i kø fikk kjøpe disse skoene, da det var loddtrekning om hvem som fikk LOV til å kjøpe dem.

I Oktober kommer Kanye West sin etterlengtede kleskolleksjon ut i butikk og GQ viste nettopp bilder av klærne hans på artisten The Weeknd. Tidligere i år sa Kanye West til pressen at han betraktet seg som en slags Robin Hood som ønsket å gi stil til verden som folk kunne ha råd til. "Dette er en veldig Robin Hood-tilnærming jeg har til å lage klær", sa han. "Hvis noen hadde spurt meg om jeg skulle starte et high-end motehus nå, ville jeg sagt ABSOLUTT IKKE. Det minste jeg kan gjøre er å bruke min tid til å gi mennesker en bit av det såkalte gode livet."

VEL - nå har prisene blitt gjort helt klare, og Kanye West har virkelig gitt menneskene en bit av "det gode livet".. Prisene på klærne du ser her er for hoodies og crewnecks fra 496 USD - 1560 USD (tilsvarende 4100 NOK - 12884 NOK). Joggebuksene ligger på 560 USD (tilsvarende 4625 NOK), mens jakkene koster ca 3000 USD (24 775 NOK). Dette kommer fra samme person som også klarte å skvise ut av seg at "Jeg synes high fashion dreier seg for mye om en elite og om separasjon, og jeg er helt imot dette systemet".

Denne godheten til Kanye er tydeligvis et kall: "Det er mange barn i gatene som har ventet på noen som har kunnet snakke for dem, og det er jeg her for å gjøre".

Jeg tenker at alle som leser dette sikkert får den samme varme følelsen i hjertet som meg, og tenker det er godt at vi har Kanye West her som vår Robin Hood. Hvordan skulle vi ellers få kjøpt billige jakker å gi barna våre nå ved skolegang? Og hvordan skulle vi ellers hatt råd til å kjøpe joggebukser, når hans bare koster 4625 kroner. Ja, hva skulle vi i det hele tatt ha gjort uten vår frelser fra statene? Kanskje en mann å vurdere til en pris fra Nobel?

 






Bilder er lånt fra GQ

Den store trendguiden - de 10 viktigste trendene for høsten

Fargepalletten for høsten 2015

 

Da var tiden her igjen der vi blir nødt til å innse at sommeren er over og at livene våre må tvinges gradvis inn i måneder med mørketid, regn og depresjon. Om det ikke er ille nok at vår kvote på solstrålene er brukt opp, så må vi finne ut hva vi skal ha på oss denne sesongen for å blidgjøre en ellers så kald og mørk verden. Vi har det vondt her på I-landslaget, jeg vet, men det er tid for å hoste opp gamle, varme filler eller pakke brunfargen godt inn i nye, overprisede plagg. Men frykt ikke, jeg er med deg (Esaias 41:10) - jeg skal guide deg gjennom høsten og gir deg herved den eneste oversikten over høstmoten du vil trenge. Sammen er vi sterke, og jeg lover vi skal komme oss velkledd gjennom dette! Snart er det sommer igjen...

 

Grønt

Fra venstre: Giorgio Armani, Burberry Prorsum, Ami

Om det er én farge som regjerer denne høsten, så er det den grønne. Du kan bruke alle former av grønt, i alle fasonger, til alle tider. Det blir ikke feil.

 

Shearling

Fra venstre: Hermés, Ami, Jil Sander

Med 70-tallet som bakteppe for høsten, er det få ting som var så stort dette ti-året som shearling. Shearlingen er tilbake, ekte så vel som imitert, så du skal ikke fryse. Jeg er sikker på at mange har en eller annen form for shearling lagret et eller annet sted, og om ikke, er Fretex et sted å gå for å finne unike, kule shearling-jakker med sjel.

Burgunder

Fra venstre: Wooyoungmi, Dolce & Gabbana, Kris Van Assche

Om grønt er hovedfargen for høsten, så kommer burgunder som en god nummer to. Det er ikke så mye mer å si om dette. Burgunder er burgunder.

Grafisk strikk

Fra venstre: Pringle of Scotland, Bally, Fendi

Ja, det er høst, ja vi bor i Norge, ja vi drar på oss strikk hvert år...det er ingenting nytt ved det, men ikke bare skal vi dra på oss strikk, vi kan dra på oss flere lag med det, om vi er en ordentlig frysepinne. Lag på lag med strikk er en hit, og strikk med grafiske mønstre i kombinasjon med enkel strikk f.eks i form av en polojumper er dritfett.

Baggy bukser

Fra venstre: Jil Sander, Margaret Howell, Bottega Veneta

I de siste sesongene har vi gradvis nærmet oss en smalere bukse, men nå er den baggy buksen tilbake igjen. En miks av 70-tallets farger og 40-tallets buksefasonger gjør at du ser kul ut i 2015.

Ruter og patchwork

Fra venstre: Paul Smith, Agi & Sam, Salvatore Ferragamo

På catwalken har det vært mønstre i alle fasonger, så ikke vært redd for å dra på med blomstertrykk eller andre prints, f. eks. geometriske, men gjennomgående hos de fleste designere, var ruter og patcworklignende elementer.

Ullfrakken

Fra venstre: Hermés, Jil Sander, Wooyoungmi

Dette er den eneste "jakken" du trenger denne sesongen, uansett om du har den fra før eller må kjøpe ny - det spiller ingen rolle. Om den er lang eller kort, enkel- eller dobbelspent, raglanermet eller vanlig - spiller heller ingen rolle. Ullfrakken har vært tidligere, og fortsetter å bli en hit. Kjør gjerne oversized og la den henge litt ned fra skuldrene. Et annet tips for å gjøre frakken enda kulere, er å bruke et av dine vanlige belter i livet. 

Gotisk pentøy

Fra venstre: Junya Watanabe, Dolce & Gabbana, Thom Browne

Den moderne gentlemannen vil kunne boltre seg i mer glamourøse plagg ved fine anledninger. Jeg ser for meg at dette vil bli mer aktuelt ved julebordstider. Skarpe snitt på smokinger i sofistikerte materialer regjerte de glamourøse slagmarkene på catwalken.

Color blocking

Fra venstre: Bottega Veneta, Wooyoungmi, Fendi

Noe som slo meg for høsten, er de "nye fargene" som gammelrosa, lilla og mer pudderaktige variasjonene som ofte ble sett med andre farger som grønt, brunt, grått og burgunder. Når fargene skiller seg tydelig og enkelt fra  hverandre, kalles dette for "color blocking". Dette er veldig aktuelt og et enkelt triks for en oppgradering uten å blakke seg. Det gjør det lett å blande inn klær og tilbehør som du allerede har i skapet.

70-talls rock


Fra venstre: Dsquared, Saint Laurent, Costume National

70-tallet vil herje med oss i hele høst. Vi vil få mange flashbacks fra alt fra 70-talls glam til mer nedtonede elementer. Om du vil kjære hardcore, er 70-talls rocken, og kanskje mer glam-rocken svært tilstedeværende med smale busker, pelser, fløyel og mer flashy jakker. Gi faen i alt og bli en av the "Children of the revolution".

 

 

The salads

 

Salaten "Mr. Colourful" er en god kilde til protein og fiber og har et lavt saltinnhold samt et godt innhold av umettede fettsyrer. 

Jeg er SÅ glad for at Essentially har kommet med salater også nå. Salatene er velkomponerte og smaker veldig godt, og egner seg veldig godt om du trener litt mens du er på deres juice-rens. Jeg trener ikke disse dagene, for jeg blir noe slapp av å bare drikke juice, så disse salatene har vært høydepunktet mitt en gang om dagen i min nå tredagers juice-rens.

Dette har gått relativt smertefritt. Første dagen ble jeg ganske amper av å ikke få drikke kaffe, så det eneste jeg tenkte på hele fredagen, var kjøtt og kaffe. Det gikk heldigvis over, men jeg kjenner enda savnet etter kjøtt og fisk, særlig når jeg kjenner grillukten i parkene og går forbi restauranter. Men tre dager er ikke så lenge, og nå har jeg bare to juicer igjen, så er dette over.

Det jeg kjenner allerede er et NULL-behov for søtsaker. Jeg har ikke noe sukkerhunger i det hele tatt, og det er veldig bra. Selv om jeg ikke får så mye mat som jeg er vant til, er jeg ikke så slapp lenger, og egentlig ganske rastløs. Det tar jeg også som et veldig godt tegn. Jeg har ikke hatt noen andre reaksjoner, som følge av rensen, men jeg merker dette skjerper meg. Jeg ønsker ikke fylle kroppen min med "dårlig bensin", og jeg ønsker bare fortsette å investere i og prioritere god helse, slik jeg har vært vant til. Det var dette som var målet mitt; og tune om systemet slik at fokuset mitt havner på rett sted...for meg. Det funket!



Salaten "Seaweed and vegetable crunch" har et høyt innhold av kobber og selenium, og er en rik kilde av både jern og zink.


Salaten "Beet Supreme" ble min favoritt, og en en god kilde til vitamin C, B6 og mineraler som jern og magnesium. 

It´s not just electric

UBCO 2 x 2 kan få enhver sykkelnerd til å bikke over.

Behovene dukker opp når man minst venter det, så av og til er det lurt å ikke lese alt man kommer over. Stopp gjerne her om du er en gadget-freak og liker nyvinninger med snodige elektriske løsninger litt for godt, og har maxet alle kredittkortene. Men om du ikke har hørt om den nye sykkelen UBCO 2x2, så anbefaler jeg deg å ta sjansen og lese videre..

Blant så mange elektriske sykler som i grunn gjør ganske mye av det samme og ser mer eller mindre ganske like ut, skiller UBCO 2 × 2 seg veldig ut fra massen. Jeg ble veldig fascinert over sykkelen rent visuelt, da den rett og slett ser sykt fet ut, men denne to-hjulingen ser ikke bare annerledes og kul ut, men oppfører seg også ulikt fra resten, og leverer både i terreng og urbane omgivelser, takket være sitt 2WD system. Dette er kort fortalt en firhjulstrekker på to hjul og føles som en motorsykkel.

Sykkelen er utviklet i New Zealand av Anthony Clyde og Daryl Neal, og egentlig ment for gårdsdrift, men takket være sitt ikke-eksisterende utslipp og at den er mer eller mindre lydløs, funker den som et morsomt fritidskjøretøy for løypekjørere, fiskere, eller jegere. Ytterligere bruksområder er politiarbeid, brannmenn, ambulanse og det militære, mens generisk pendling og vanlige ærender også er på listen.

Batteripakken kan fullades på 4 timer ved hjelp av vanlige ladere, og vil utgjøre ca 70 -100 km i ulendt terreng. Dette tilsvarer ca 100-150 km på flat mark.

Toppfarten er 45 km / t .



Riders har også et ganske så ryddig tilkoblingssystem, for eksempel en USB-port for lading av håndholdte enheter, og du kan også hekte på elektroverktøy når du er i naturen.

UBCO 2 × 2 kan forhåndsbestilles nå, men prisen kan være noe voldsom. Denne gleden vil sette deg tilbake med ca 60 000,- (pluss frakt fra New Zealand). Men selv om prisen er ganske så voldsom, hadde det vært fett å se denne do-it-all maskinen rundt i gatene i Norge.



Taking (re)charge

 

Som noen av dere har fått med dere, har det siste året vært et år med mye svingninger, både følelsesmessig og fysisk. Jeg er veldig glad for å få nye opplevelser i livet, men nå er det på tide med å komme tilbake til det livet jeg vil ha. Det er det bare én person som kan gjøre noe med, og det er selvsagt meg selv. Dette hørtes plutselig fryktelig dramatisk ut, men det er det absolutt ikke. Jeg har ikke gravd meg ned i noen store groper for å prøveligge eller stått med nåler i armen i timesvis og tenkt at...eller bare ikke tenkt rett og slett. Jeg har jobbet, som enhver annen person, drukket og "kost meg", som enhver annen person og spist det jeg har hatt lyst på i løpet av sommeren. Jeg merker bare at nå er det på tide å la sommer være sommer, og gi kroppen den boosten den trenger for å kickstarte høsten. Balanse er det visst det heter...

"Seks om dagen" - disse 6 måltidene er det jeg skal leve på nå hver dag i 3 dager.

 

Den BESTE (og jeg liker ikke kategorisere noe som "det beste) måten jeg kan skru om hodet mitt på og kjenne at kroppen blir "ren" igjen, er å rense, og fylle på systemet med de kaldpressede  juicene til Essentially. Etter noen dager med å kun drikke disse juicene, føler jeg meg klarere i hodet, jeg føler at kroppen "lever" igjen på en annen måte, og jeg føler meg "ren". Dette har jeg gjort noen ganger før, så jeg vet hva jeg går til, og det er en grunn til at jeg alltid kommer tilbake til dem. Dette er rå juice, med produkter fra lokale gårder og er pakket med ren næring fra frukt og grønnsaker.

Jeg skal ikke forklare noen av de indre prosessene som skjer når man drikker disse juicene, for jeg er hverken lege eller ernæringsfysiolog - jeg vet bare mine egen opplevelse av dette. Men du kan lære mer om juicene, prosessen, de ulike programmene, samt næringsinnnhold HER, og hvorfor kaldpressede juicer er så gunstig.

Jeg vil komme tilbake med rapport om hvordan disse dagene her har vært, over helgen.

Ha en strålende helg!

 

The white hat

 











Vest: Lanvin, skjorte: Odeur, shorts: MSG, hatt: Etúdes Studio, solbriller: Komono, clutch: Ermenegildo Zegna, sokker: American Apparel, sandaler: Tsumori Chisato

Norske menn må skjerpe seg



Hvor ofte har du hørt dette, og ligger det egentlig noe i det, for hva i all verden må "Norske menn", i all sin særegenhet skjerpe seg fra? Joda, jeg ser forbedringspotensiale hos mange, slik som jeg også gjør hos mange i andre land (og heldigvis for det, tenker jeg, om ikke hadde jeg stått uten jobb). Men hva menes egentlig med dette utsagnet? 

Er det viktig at menn bretter opp buksene i det øyeblikket hipsterne på Løkka finner på at det er en greie? Eller er det når slike moteidioter som meg selv sier at "blått er hot", og ingen følger det - at de må skjerpe seg? JEG trenger jo selvfølgelig ikke skjerpe meg, for jeg er jo:

A) Homo

B) Stylist

C) Nordlending

liten d) 1/4 same

Både mine minoriteter og mitt yrke tilser jo at jeg nesten er berettighet til hvasomhelst i denne verden...bare det ikke innbefatter rørlegging i en eller annen Russisk stat. Ikke har jeg evnene, og ikke skal slike som meg legge ut rørene sine der heller... DA må jeg kanskje skjerpe meg litt, det ser jeg og, men jeg får ikke helt med meg hva det vi maser sånn på den Norske mannen for...

Denne moteverdenen er et rart, rart sted. Eller egentlig ikke, når man ser bak kulissene og ser kunstnerne som jobber. Det er jo tross alt der det hele starter, med en kunstner, en passion, en glød. Gjennom mange ledd, gjennom flere faser ender slike kunstverk opp i sin "foredlede" form, hos oss, forbrukerne, og så blir plutselig disse kunstnerne bak forhøyet til små gudeskikkelser. Men det har egentlig ingenting med saken å gjøre, bortsett fra at mange av oss som jobber rundt og med disse klærne, har lagd oss et språk  og en væremåte som egentlig ikke sier noen ting...akkurat som politikere som opparbeider seg en egen evne til å snakke tiden bort. 

En versting jeg hører, er "...og så går den veldig  godt til jeans"! Ikke bare er jeg drit lei denne idiotiske leddsetningen, som gjør at jeg får brekninger langt ned i knehasene, men det er bare et fordummende salgsargument for å få en blazer til å "bli mer casual", eller så kan du også legge på en; "sleng på et par boots i tillegg, så får du en mer rocka look", for å gjøre katastrofen komplett. I slike tilfeller anbefaler jeg å rygge sakte, men sikkert mot utgangsdøra, med veldig små skritt, slik at en eventuell ekspeditør ikke merker noe. Når tiden er inne, gir du en solid langfinger til de "rocka bootsene", og løper som faen!!! 

Mote handler om å ta på seg klær, sier noen....NO SHIT, sier jeg... Er det derfor den Norske mannen må skjerpe seg, for han løper naken og viser vinglefanten sin til nabokona fru Jensen? 

Jeg gjør min helt egen greie, er også veldig populært å si blant de som føler de har virkelig funnet noe som skiller seg ut fra mengden (i akkurat passe dose selvsagt,  slik at de allikevel blir akseptert). Er det her den Norske mannen svikter, fordi han ikke gjør sin egen greie? Mulig kona har tatt for mye styring her, eller mulig han har hørt litt for mye på stylister, kjent fra tv og magasiner, som har gjort at han følte hans egen greie ikke var bra nok - iallefall ikke for denne sesongen.

Mote handler om å se bra ut til enhver tid...eller gjør det det? Om den moderne mannen skulle følge moten til enhver tid, villa han nok også ha måttet skjerpe seg nok en gang, nettopp fordi han ville ikke sett bra ut til enhver tid. For et paradoks..

Om du velger å "ta det helt ut", eller om du mener "klær er som et dikt på kroppen", så er det helt fint - men generellt synes jeg ikke den Norske mannen trenger å skjerpe seg så himla mye. Ta til dere noen tips her og der som kan gjøre "det lille ekstra" (OMG, jeg er en av dem), men du trenger ikke gjøre dette HELE tiden. La menn være menn, men husk at en mann som kan overraske er også en sexy mann, og en mann som tar vare på seg selv (inntil et visst punkt) er også veldig attraktivt...så jeg tenker du ligger slik du reder. Mulig det er noe av her svaret ligger - at damene egentlig bare ønsker litt respons fra mannen sin? Klær er, som på videoen under, kommunikasjon...og om dama (eller hvem som helst) setter pris på den oppmerksomheten denne kommunikasjonen gir - så gjør det jo ingenting å "gjør kjærringa førnøyd", som vi sier der jeg kommer fra... (så lenge det også går godt til jeans).

Morten Ramm og hans crew i "Fashionboys" tar denne verdenen på kornet, og jeg tror mange, særlig innenfor bransjen, vil møte seg selv i døra. Jeg tror nok ikke alle ville sluppet seg inn om de selv hadde banket på, men disse gutta inviterer jeg gladelig hjem på en kopp Machiato med soya for å diskutere det nye föret på dressene til Moods of Norway gutta og få meg en god latter. Det trenger ikke være så særiøst.


CnNo2LYiwVw






 

 

 

 

Runway ready

Oslo Runway gikk av stabelen i dag, og jeg vil si at dette er det nærmeste Norsk mote har hatt en arena på mange år, som retter fokuset på klærne og gir et inntrykk av at vi faktisk tar denne bransjen særiøst. Veldig bra levert, og om man skulle kunne ønske flere dager med flere visninger under samme tak, må vi bare huske på at kvalitet alltid er viktigere enn kvantitet, særlig nå i startfasen. Står vi sammen nå og bygger en solid manngard rundt Oslo Runway, kan vi få en plattform vi kan være stolte av...vi også!

Utenfor Jacobskirken, der arrangementet ble avholdt, var det ei hyggelig jente fra gatemotebloggen www.ratwalk.com som ville ta noen bilder av meg. Det syntes jeg var veldig hyggelig, og hun sendte likesågodt bildene til meg også. Tusen takk! Da fikk jeg vist verden at JA, jeg har sokker i sandalene, bukser med luftehull og en omdiskutert "man clutch"...



 





Sandaler: Tsumori Chisato, briller: Komono, klokke: Komono, armbånd: Ettika, bukse: custom made, t-skjorte: Local Firm 

Nike Air Force 1 - FLYKNIT version





Det måtte jo skje! Etter at Nike har overført den revolusjonerende Flyknit-teknologien på både nye og klassiske modeller, har det nå kommet ut bilder av den ikoniske Air Force 1 skoen ikledd en hvit Flyknit-drakt. Skoen har blitt noe endret, med en litt tynnere ankelstropp, om dette er skoen som vil bli lansert. Lanseringsdato, og eventuellt NÅR vi kan få foten i denne skoen, er ikke sikkert, men om den ser fet ut? Eh...JA!!

 



Man clutch

Jeg har fått et lite oppheng i de praktiske herreveskene, og brukte litt av søndagen på å finne noen av mine favoritter.

Jeg mener det er veldig enkelt å løfte ethvert antrekk til noe mer enn det i utgangspunket er. I perioder der økonomien ikke strekker helt til, eller jeg handler på salg,  er det godbitene som ikke skal i basisgarderoben jeg leter etter, og da gjerne tilbehør. Dette er de tingene som lett endrer en hel look, slik som sko, briller, belter, vesker og faktisk er det nesten slik at jeg ser på jakker også som et accessoir, men det kan vi ta senere. Ved å investere i slike ting, trenger ikke det bli så dyrt å oppgradere garderoben, om man ønsker noe nytt.

Akkurat nå har jeg fått oppheng på herrevesker, og ikke hvilke som helst vesker, men selveste clutchen. Den har på kort tid blitt et sterkt element i gatemoten, og signaliserer stilsikkerhet, kontroll og selvtillit. Det er ikke hvilken som helst mann som kan (eller vil) gå med en slik, men den som gjør det har min fulle respekt, og etter min mening også en mann med respekt for seg selv. Hvor ellers er det man legger mobilen, husnøklene, penn, penger, kredittkort etc? Aaaaah ja... det er derfor bukselommene buler som små vorter nedover låret. Det er jo kjempefint.....Nei, gjør heller som gutta på gata, og finn en herreclutch som passer for deg, eventuelt en dokumentmappe som gjør samme nytten. Det ser BARE freshere ut!

Bilde fra www.stylepalace.com

Bilde fra www.ddefrgfrg@blogspot.com

Bilde fra www.tooyounginthemorning.blogspot.com

Bilde fra www.menstylefashion.com

Bilde fra www.waywaywow.blogspot.com

Bilde fra www.pinterest.com

Bilde fra www.menstylefashion.com

Bilde fra www.menly.vn

Bilde fra www.pinterest.com

 

Bli med meg til Sri Lanka


FOR en sommer dette har vært! Kanskje ikke helt den ultimate værmessig her i Norge, men jeg håper mange sitter igjen med mange gode opplevelser og ny giv. Om du ikke føler sommeren har vært den optimale for å hente deg inn, vil jeg invitere deg med til Sri Lanka 1. Oktober. Alle er selvsagt velkomne, sommerferie eller ikke, men jeg kjenner selv at det ville gjort godt med en tur med et indre fokus og trening i deilige omgivelser. Det er akkurat det jeg og Samadhi Travel kan tilby deg på vår yoga-retreat i paradis - PÅFYLL!

Talpe Beach, Sri Lanka

Vår tur har fått tittelen "Let go and be free", og er inspirert av et av mine personlige temaer dette året, nemlig å "gi faen"! Med å gi faen mener jeg ikke å bli lat eller å gi opp, men utsagnet har blitt mer viktig enn noen gang, i allefall for meg,  når  det kommer til prestasjonsjaget vi alle nå opplever i ulik grad. Jeg håper at turen kan bidra til å slippe taket litt og få mer energi, samt påfyll innen styling og mote i tillegg til yoga fra blandt annet en helt spesiell yoga master. Jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom mote og en indre ro, på tross av det stresset mange opplever. Like mye som øynene er en del av vårt store sansesystem, er våre egne selvstendige valg viktigere enn å prestere for å se best mulig ut for andre. Dette vil jeg også snakke mer om på retreaten.

Tone Oraini skal lære oss å mestre bølgene.

I dette paradiset som vi skal til, er det designet et meget flott program, som ikke bare gir deg unike yoga-opplevelser, sunn mat, surfing med Tone Oraini, lokal shopping, men også tid for å utforske og bare eksistere i de vakre omgivelsene:

Dag 1
Ankomst til vår private "Sri Devi by Samadhi"-retreat.
Introduksjon av ukens program, ved Gry.
Velkomstmiddag i vår private hage.

Dag 2

Sunrise yoga på vår vakre retreat.
Etterfulgt av sunn frokost,
 sol og bad.
Middag på Talpe Beach Club.

Dag 3

Asiri Yoga studio kl. 9.30.
Mulighet for å utforske Unawatuna og bestille en god massasje.
På ettermiddagen drar vi på inspirasjonsbesøk til historiske Galle Fort.
Kunst, kultur og unike shoppingmuligheter.
Middag på retreat.

Dag 4

Sunrise yoga og frokost på Talpe Beach Club.
Inspirasjonsforedrag med Storm.
Yoga workshop på retreaten. Vil du utfordre deg selv?
Middag på King Fisher restaurant på Unawatuna Beach.

Dag 5

Frokost og personlig inspirasjonsrunde på vår retreat.
Vi tilbringer resten av dagen og kvelden i hippe Hikkaduwa.
Muligheter for surfing, sol, bad og shopping.
Yoga med legendariske Yoga Master Lyndon.
Middag på Hikkaduwa Beach.

Dag 6
Sunrise Yoga på retreat.
Dagen på egenhånd. Anbefaler: Båttur, spabehandlinger i verdens mest sjarmerende Garden Spa, besøke Herbal Garden, te-plantasje eller tuk-tuk til bortgjemt strandperle.
Middag på retreat. Her får vi mulighet til å bli med vår lokale kokk, Coola, og lage kveldens lokale retter. Du vil garantert ønske å ha med deg minst én oppskrift hjem!

Dag 7
Sunrise yoga og frokost på retreat.
Strand/shopping/sol og bad.
Hjemreise.

Velkommen til paradis!

 Om dette høres fantastisk ut, så synes jeg du skal sjekke ut turen HER! Book alene, eller sammen med andre. Dette er en investering i deg selv, og du kommer garantert ikke til å angre.

Fall inspo

Det føles som vi nærmere oss en ny fase innen fashion, der bohemtilværelsen nok en gang får friheten tilbake. Vi er ikke helt der enda, men denne moteserien innbyr iallefall til å slappe mer av i deilig tøy med sterke kontrastfarger og fortsatt mye bruk av trendy hatter. Er det én ting jeg vil investere i denne høsten, er det en slik "statement-frakk", som modellen har, i en tung farge. Denne er fra Burberry, men så moro skal ikke jeg ha det med banken! Jeg lar meg iallefall inspirere, og kanskje det vil dukke opp noe brukt fra Fretex f.eks. Det ville vært det kuleste. 

Serien er hentet fra herremagasinet Da Man for denne høsten, fotografert av Peter Ash Lee og stylet av Moses. 





















NikeLab release 22. august

Oppfølgeren til den sexy skoen Free Inneva Woven er klar for salg online 22. aug. Nike Lab teaset i går med å avsløre bilde av arvtageren NikeLab Free Inneva 2, som ikke har så store forskjeller fra sin forgjenger bortsett fra endel mindre vevde partier. Sikkert derfor de også har fjernet "woven" fra navnet. Skoen er fet som få og fåes i sort og hvit. 



"Du kan jo bare ta et glass..."



Jeg var på den store Elle-festen i 2011, 18. Juni, mener jeg det var. Jeg hadde flyttet hjem fra New York, Top Model hadde vrikket seg gjennom catwalken til bygde-Norge hele våren, der jeg flagret rundt i klær som lett kunne vært i Kanye Wests garderobe nå. Jeg hadde jobbet mye, bygd karriere i New York og i Norge, og jeg var sliten, men vant med det på et vis og ville holde koken med vennene mine. Men før klokken var 22.00, ga jeg fra meg drikkebongene jeg hadde fått og dro hjem. Dette var bare første del i det som endret mye av livet mitt.

Signalene, som jeg burde ha catchet for mange år siden, viste seg å være kroppen som sa ifra om at "NÅ ER DET NOK!" Jeg dreit i det, og tenkte "bare en jobb til, bare denne moteserien, bare denne artisten, skal bare lage denne kjolen, skal bare på denne festen..osv". Det resulterte i at denne sommeren, da jeg kom hjem, mistet jeg evnen til å gå. Det varte i et halvt år.

Jeg tenkte jeg skulle skrive dette som en ganske morsom sak, men det var ikke morsomt å ikke kunne gå. Jeg vet vi er overfÔret av at folk møter veggen - det burde være unødvendig. Og det burde være unødvendig at dette blir så trendy at man ikke er noe om man ikke har pussa opp en vegg eller to...eller tre. Møter man vegg nummer fire, så får man muligens et flott oppslag i Se og Hør, der man bekjenner kampen sin med et usmilende "før-bilde" og et retusjert "etter-bilde" , som fra en plakat for sirkus Arnardo, med et hysterisk glis fra sirkusprinsessen selv, ridende på en hest i sirkler foran publikum; de eneste apene i bur. Jeg har heldigvis et par å gå på før jeg må ta på meg sirkusdrakten...

Dette var i grunn vondere å dra fram igjen enn jeg trodde og tårene triller ned på lårene mine, men at jeg var utbrendt for mange år siden er ikke poenget her. Ei heller at du skal synes synd i meg, for det er det ikke. Jeg er skyld i dette selv, og om jeg ikke lærer fra den gangen i 2011, da er jeg dobbelt så skyldig ved neste vegg og burde heller få en irettesettelse enn en fruktkurv på døren. Jeg vil heller høre at må ta meg noen boller, med eller uten rosiner, og skjerpe mitt lange legeme, enn å legge skylden på noe annet. (Her lyver jeg nok litt, for det er godt å få støtte, men dere skjønner hva jeg mener??!)

Men dette har jeg prøvd å gjøre noe med - flere ganger, med ulikt hell. Det som ble viktig for meg, var å få en kropp og et hode som fungerte optimalt sammen, for under denne perioden utviklet jeg også generell angst. (så om det er noen som mener jeg oppførte meg litt snodig i ulike settinger - her er grunnen). Trening og næring ble to viktige fokus, fokus som ikke alle andre rundt meg hadde like mye respekt for. Jeg sluttet å drikke i en periode på 11 måneder, mens jeg prøvde å komme meg på beina igjen. Ingen visste noe, ikke L'Oréal som jeg jobbet med på denne tiden, ikke klientene mine, men bare noen få venner.

Men jeg kom meg opp - sakte, men sikkert! Jeg spiste sunt, jeg jobbet mindre, jeg drakk ikke og jeg hadde klart å komme meg på trening, og jeg var i gang med å få en ny sjanse. Det føltes i alle fall slik den gang, særlig med tanke på at jeg trodde jeg kom til å dø. Angsten tok litt overhånd til tider, og spilte ikke helt på lag med logikken, men den forlot også bygningen etter hvert jeg fikk overtaket. At jeg sa nei til alkohol, var til stor hjelp for dette.

Jeg la ut bilder av meg selv som trente på Instagram, jeg la ut bilder av supermat og jeg la ut bilder av alle mulige kostholdsregimer jeg testet meg gjennom. Jeg var bare glad for å kjenne at jeg begynte å bli sterk og at kroppen var tilbake i full funksjon, og faktisk mye bedre enn noen gang. Det eneste som plagde meg var at invitasjoner til fester ble ferre - jeg drakk jo tross alt ikke, og når jeg var på ulike arrangementer ble jeg hele tiden møtt med noen spydige ; "ja, men du drikker jo ikke du", og nesten hver gang fikk jeg høre; "..men, du kan jo bare ta et glass?!".

Det er kanskje DEN mest irriterende setningen jeg kan møte i enhver sammenheng ..."men du kan jo bare ta et glass?!" Si meg, er det dårlig dekning her inne, har noen behov for en døvetolk, eller hva er problemet? Har ingen hørt hva jeg har sagt???!!! JEG VIL IKKE HA? Og det burde da være helt ok?!

Det har vært mange ulike, og svært godt skrevne artikler om valget å ikke drikke og hvordan det påvirker omgivelsene og vice versa, så jeg skal verken konkurrere med nye argumenter i denne saken eller belyse det fra et annet ståsted enn at det fremdeles er jævlig irriterende, og ganske respektløst og i det hele tatt begynne å motarbeide et valg som er tatt - et valg om å ikke drikke. Grunnen til det valget vet man aldri, og det passer seg sjelden å begynne og finne ut grunnen til en slik "grusomhet".. Jeg er i allefall ikke interessert i å legge ut min historie mens jeg er på fest.

I det siste halve året har jeg gjennomgått et skifte i mitt liv. Jeg gikk fra et menneske jeg elsket, jeg levde litt mye på premissene til veldig mange andre, og jeg tok det glasset som andre ønsket jeg skulle ta. Det glasset ble til flere, og jeg har hatt mye gøy, men jeg rakk også å bli veldig sliten. Ikke sliten som i utbrendt (så den sirkusdrakten får la vente på seg), men jeg kjenner det er på tide å ta grep igjen. Man blir jo ikke akkurat yngre, og jeg ønsker å kjenne meg sterk og få masse overskudd til vennene mine, til familien min, til hunden min og ikke minst til jobben min. Dette er et valg som er viktig for meg og det kommer til å resultere i at jeg tar en pause fra alkohol nok en gang. Jeg hører allerede mennesker som står klar for å si: "men du kan jo bare ta ett glass?!"...Vel, skal vi ta historien igjen da eller?! Her, eller på festen?

Secret scent

Akkurat som hvilke sko du har på deg, kan lukten du velger å gå med si mye om deg og din personlighet, det er nokså logisk. Når du har funnet din "signatur", er det ikke alle man ønsker å avsløre den til, men jeg tenker jeg får dele den parfymen jeg absolutt ikke klarer meg uten (uten å høres ut som jeg kommer til å gå i koma om flaskene går tomme). Forøvrig så har jeg ikke klart å kaste de tomme flakongene til de dyre dråpene, i tilfelle det skulle være et par dråper igjen å skvise ut ved et nødstilfelle. (idiotisk, ja, men sånn har det blitt)

Dette er duften som har fått folk til å stoppe meg på gata, fått folk til å invitere meg på middag og fått "fiender" (er ikke så mange av dem da, men drama er mangelvare i mitt liv) til å mykne opp. Det er nesten ikke unntak av ulike personligheter som har kommet med komplimenter for denne duften, og mulig er dette en enda større grunn til å holde den hemmelig. Men vi blir jo ikke en mer velduftende nasjon av slikt... 

Parfymen, 1996 Inez & Vinoodh, kommer fra Byredo og var egentlig bare en duft som fotografene Inez van Lamsweerde og Vinoodh Matadin ga til de 100 nærmeste i familie- og venneflokken før de samtykket å dele den med resten av oss. Det var en av de meste spennende duftene som ble utgitt i 2013, men jeg er redd den forblir i mitt "hemmelige" duftarsenal for alltid (om de ikke skulle bli vrange og vil ha den for seg selv igjen). Du får kjøpt denne på Heaven Scent på Eger...

 

Red light district

Smoking: Sand, skjorte: Alexander McQueen, smykker: Top Shop

Som en del av et lengre kunstprosjekt, der fotograf Dag Knudsen fotograferer ulike mennesker i hans lofsstudio, gjorde vi en liten editorial sammen. Takk til YME, EGER, SAND og HEVN for klær!


Singlet: Saint Laurent, shorts: Jaded London


Shorts og genser: Maison Martin Margiela /YME, tights: Barbara Igongini / HEVN, hatt: Etúdes Studio


Smoking: Sand, skjorte: Alexander McQueen, smykker: Top Shop


Shorts: Nasir Mazhar, t-skorte: Barbara Igongini / HEVN, tights: Barbara Igongini / HEVN


Skjorte: Ann Demeulemeester / EGER, shorts: Maison Martin Margiela / YME, hatt: Etúdes Studio



Eugéne Riconneaus

Komboen streetwear og luksus, er ikke en ukjent kombinasjon, noe som har dratt prisene på streetwear nærmere opp til Gud enn mange av oss vil komme. Eugéne Riconneaus er kjent for både skateboarding og high end fashion og har nå kommet med en ny spinn på hans klassiske, og for enkelte, ikoniske styles.


Alle skoene er lagd i Frankrike, noe som ivaretar deres høye kvalitet, og med detaljer som premium kalveskinn, metalldekor i rosé-gull, ponny-skinn  og annen gulldekor, har de klassiske sneakerne fått en oppgradering til et sted nærmere himmelen.


En sneaker derfra ligger på ca 3000 lapper. Investering for noen, bortkastet for andre. Jeg synes de ser fete ut, og fungerer også godt til en cool suit...om du er typen.





White summer


Skjorte: Odeur / Hevn, shorts: Weekdays, solbriller: Komono

Cardigan: Artem & Victor / Hevn, shorts: weekdays, singlet: Topman

T-skjorte: Marcelo Burlon, shorts: First Aid for the Injured / Hevn, solbriller: Super 8

Cardigan: Artem & Victor / Hevn, shorts: weekdays, singlet: Topman

Cardigan: Artem & Victor / Hevn, shorts: First Aid for the Injured, singlet: Topman


Shorts og skjorte: Odeur

Back in office

Sommerferien nærmer seg over for min del, og jeg bruker den siste tiden jeg har av min ferie på å strukturere meg til høsten. Det er ikke bare å få hodet på riktig sted, når det har vært avkoblet i lang tid. Denne ferien har vært viktig for meg, for jeg har stått midt i et veikryss uten noe grønt lys i sikte. I spenning på hvilken vei som ville åpne seg først, valgte jeg å lage meg et lite hjemmekontor, noe jeg aldri har hatt før. Som andre kunstnere, har mine daglige rutiner foregått ved spisebordet, i sofaen eller i sengen, noe som har fungert helt greit, men ikke optimalt. I en liten byleilighet, som jeg bor i, har mine kontorrekvisita som printer, harddisker, ringpermer etc. vært gjemt bort på lure steder for å ikke være forstyrrende. Men etter en snartur på Ikea, ble det jaggu en trivelig opplevelse å sitte med morgenkaffen på et ordentlig hjemmekontor. 598 kroner well spent!

Nå er printer alltid tilgjengelig, som jeg plasserte i noen skap fra Ikea jeg hadde fra før. Det er null ledningskaos og veldig hyggelig med noen planter, inspirerende bøker og et godt anlegg på siden. Jeg er av typen som gjerne kan velge det minst praktiske, så lenge det ser bra ut, men dette endte opp med å bli et ganske smart oppsett, som ikke plager øynene mine. Jeg trodde jeg ble voksen da jeg fyllte 18 år, men det skulle visst ta 17 år til! Voksenlivet anbefales - iallefall deler av det...