hits

mars 2011

Think twice before you roll the dice

Jeg elsker mote. Jeg elsker mote på grunn av det kreative og skapende og fordi det lar enhver personlighet bli tydeligere, uten at en trenger å kommunisere med ord. Dette signalementet man til daglig sender ut, sier mye om hvor man står sosialt sett, hvem man ønsker å bli sammenlignet med, økonomisk status og hvor oppdatert man er i forhold til trendene rundt om i verden, eller lokalt.

Disse signalene sender man ut uansett, og dette skaper nok et stort stressmoment for mange som forsøker sitt beste når de kler seg opp. Her begynner det som mange blir skremt av, når de skal ut på ulike events, nettopp det å bli dømt. Man forholder seg plutselig mer til andre enn seg selv, fordi man vil tilpasse seg andres forventninger til hva som er riktig utifra det som skjer på catwalken rundt om i verden. Men her svikter det, når selv folk som dømmer ikke selv er oppdatert. Og om målet for å kle seg opp, er å bli sammenlignet med en fasit, blir bare poenget med å kle seg i forhold til sin egen personlighet borte. Ja, vi har våre sosiale koder, som er laget for å ha en felles plattform, men en bør alltid hylle seg selv ved å være stolt av den personen man har brukt en livstid på å bli. DET er det svært vanskelig å kaste terningkast på.

Jeg kastet terninger på kostymene til underholdningsshowet "Skal vi Danse" for noen år siden. Jeg gjorde ikke det med god smak i munnen, for det første fordi dette var kostymer mer enn noe annet, og fordi det føltes som en veldig gammeldags ting å gjøre. Men ettersom dette var et betalt oppdrag, var det interressant å teste dette ut, og ble mer ironi enn noe annet. Vi er jo alle horer fra tid til annen, men ettersom man blir mer voksen, vil man forhåpentligvis også gro kvalitet.

Vi må lære oss å sette pris på ulikhetene rundt oss, og det er vanskelig med et rangeringssystem som terningkast er. Da blir det vinnere og tapere, som er kjempepopulært for tabloidene. Men hele dette opplegget har nå utspilt sin rolle, og mistet troverdighet. Jeg kan gjerne synse om antrekk i forhold til stylistfaget og gi konstruktive tilbakemeldinger i forhold til det som beveger seg i trendbildet, men terninger ønsker jeg ikke å kaste. Det føles bare veldig gammeldags...og hva har jeg å gjøre i fashion da?

 

 

Dagbladet Søndag

I dagens utgave av Dagbladet Søndag, viser jeg tre av mine favorittsolbriller for denne sesongen! SES Optikk på løkka er en av de beste brillebutikkene i byen, og har blandt annet Cutler & Gross, som er mitt favoritt brillemerke. Det finnes et liv etter Wayfarer også, cause that shit is dead to me...for now ;)

 

New pics in the port

I denne utgaven av Vixen, har jeg gjort en enkel liten editorial med fotoguru Baard Lunde, make ups extraordinaire woman Linda Wickman, hair maniac Eirik Thorsen og model worlds super legs Sonja Wanda![gallery]

Hectico

Dagene her går plutselig så sinnsykt i ett, og tidsklemma har plutselig blitt en definisjon på hverdagen.  Synes det er litt harry og utdatert i grunn, særlig når byfolk flytter ut fra byen for tiden og til landet for å få sjelero og tid til å bygge om en låve eller to, til gjesterom og atelier. Så jeg må jo bare skape mer tid og prøve å skrive et eller annet her for ikke å vise at jeg kan jobbe med  mitt nyetablerete bloggforhold, selv om middagen ikke står på bordet når matfar kommer hjem etter hektiske dager med shoots og intervjuer.

For de som er interressert, så er jeg i det nye magasinet Stella.. Der kan du bli litt mer kjent med "ekstremisten" Storm Pedersen.

 

Ha en fab dag!!!

The gays, the freedom, the fashion and the curse

Mine visuelle uttrykk er veldig viktig for meg, og jeg håper de kan inspirere noen til å frigjøre seg mer. Dette shootet gjorde jeg med en fantastisk fotograf i New York, som heter Bryan Bowden.

Det har vært veldig riktig i de siste årene å være opptatt av janteloven og dens inflytelse på enhver av oss. Det er vel ikke mange som ikke har brukt det ordet i en setning, og i en setning som gjerne løfter en selv over all påvirkning av loven som uttrykker menneskets iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned. Man er  til og med bedre enn selve  "loven" i de fleste tilfeller, og vil helst ikke ha noe med den å gjøre, fordi den gjør en til et dårlig menneske. Og hvem vil vel være det?

Men til stadighet repeterer det samme seg; mange av motstanderne til denne norske "fysj fysj-tingen", er utrolig enig i at den er svært betegnende for hvordan vi i Norge er, og drømmer seg bort til andre land der det er "frihet til å være seg selv", og først DA kan en leve ut "den en virkelig er" (istedet for alltid å tørre og ta sine egne valg uavhengig av tid, sted og rom). I neste øyeblikk av denne flukten, er de selv plutselig en del av dem som står og dømmer andre for enhver pris, istedet for å huske på hva dem selv har stått og forkynnet for bare 5 minutter siden.

Jeg er totalt allergisk mot å stå å prate nedsettende om andre som er i samme rom, og iallefall i forhold til hvordan andre går kledt, om de har gått opp eller ned i vekt, og alt som har med deres egne valg for hvilken uttrykksform dem vil innta. Det er da andre ting å prate om enn kun andres ytre, og du har alltid et valg om du vil dra fram det positive eller det negative. Dét valget sier mye om en person.

Selv som stylist og homo, skulle en kanskje tro at jeg var en del av den kulturen som ofte regjerer blandt vårt slag, der man er mer opptatt av hvordan folk går kledt, enn at folk er folk. Slik er det ikke! Selv om bitching kan være gøy internt, og som et sosialt verktøy, er det ikke spesielt interressant å høre på drittslenging, iallefall ikke om andres ytre! Siden jeg var liten har jeg havnet i de største diskusjoner og slåsskamper, bare fordi jeg ikke klarte å la være og reagere på at enkelte kallte andre for stygge. Jeg mener enda at det er ekstremt urettferdig og totalt idiotisk, for dette er ikke noe som er selvstyrt.

Selv om vi tror vi er så flinke til å ta avstand, er det ikke så enkelt i virkeligheten. For det er stooor forskjell på vår egen fantasti og praksis. Vi har våre sosiale koder, som må til for at vi skal kunne kommunisere, og de kodene må en knekke for å være med i det sosiale toppskiftet. Men det betyr ikke at det sosiale trenger å sette noen krav til uniform. Tvert imot. De fleste av oss har jo et behov til å kjenne seg unik, og bli verdsatt for det. Men den gemene holdningen er at om det er noen som skiller seg ut, er det som regel noe negativt forbundet med det. Noe må skje her, slik at vi kan slappe mere av og nyte det som er rundt oss, istedet for å spytte på det.

Ghandi har et av de fineste sitatene i verden, og dette er liksom hele mitt liv og oppvekst, som den rare skruen jeg er, samlet i en setning; Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du. Jeg har kjempet hele livet for å være meg selv, forlatt mennesker som ikke bidro til noe positivt, gått i klærne jeg har villet og  jobbet hardt for å nå mine drømmer. Mange av de menneskene som har kommet som små lynnedslag i hverdagen, jobber nå med skjegget i postkassen, mens jeg føler meg mer og mer som en vinner. Det er deilig når valgene man tar, gjør at drømmer realiseres, og best av alt, at det er de positive holdningene som får deg framover. Fuck janteloven og ha en fantastisk dag!

Storm

H&M and FAM the phenomenon

I går kveld var jeg på åpningen til den nye Flagship storen til H&M her i Oslo. Fantastisk stor butikk, og jeg klarte jo nesten å gå meg bort, men "heldigvis" var det jo såpass masse folk der, at jeg stod mer eller mindre fast. Deilig å se Fam Irvoll igjen, for hun er en av de mest fantastiske menneskene jeg vet om. Hun går i akkurat det hun ønsker, og bryr seg heller mindre om trender. Det betyr rett og slett bare at hun har en frihet mange kan misunne, og er et ekte skapende menneske. Det er en bragd i vår tid å kunne klare, nettopp det å frigjøre seg fra hva alle andre forventer av deg, og det å skulle please alle andre enn sin egen unikhet. FAM i love you!

Jeg har på skinnvest fra Andersen & Leuth, genser fra Fanny and Jessy og solbriller fra Jeremy Scott made by Linda Farrow